Isj…

I går kveld skrev jeg et skikkelig irritert blogginlegg, som jeg visste bedre enn å poste. Sånne havner i en mappe på pc’n til neste dag, så jeg kan vurdere om de har noe for seg for andre å lese. Det har de vanligvis ikke. Frustrasjonen kan gjerne bli litt mer fintunet før den går online. Hihi…

To dager på rad med kveldstrening på ridebanen (de jeg leier hos har opplyst ridebane med frostfri gummiflis som jeg får bruke når hestene ikke bruker den). Trening som aldeles ikke har fungert. Jeg prøver igjen i dag, men skal endre på et par ting. Jeg skal gå ut på dagen, for Orkan er litt mørkeredd. Jeg skal prøve å velge det varmeste tidspunktet på dagen (amen til yr.no), for Orkan er rimelig pysete når det gjelder å bli kald på de stakkars små kattepotene. Og glem at hunden min får sokker på! Og sist, men ikke minst, noe jeg hadde lyst å dunke hodet i veggen over i går da jeg kom inn. Han må få mat før vi trener! Hvordan i all verden har jeg kunnet gå ut og forvente at han skal leke, når tre grisefjøs med passe mye sølt pellets rundt forsiloene ligger 50 meter fra ridebanen? Dumme meg… Jeg vet jo godt at mat er den største forstyrrelsen som finnes i Orkans verden, så at jeg kunne glemme det er mer eller mindre imponerende.

I tillegg skal jeg betinge buret med mat inne før jeg går ut, for siden jeg ikke kan blande lek og godbitbelønning i samme økt blir det dårlig verdi på buret. De siste gangene i går måtte jeg bære ham bort til buret, han hadde absolutt ikke lyst. Selvsagt var det situasjonsbetinget, han elsker jo buret så fort det havner i en annen setting, men det sier uansett noe om at buret har fått veldig dårlig verdi. Så fort buret er ubehagelig blir timeoutene (som han får hvis han ignorerer meg totalt og heller leter etter hestemøkk og grisefòr) mer i form av straff, noe som i min verden er uønsket.

Jaja. Dårlig trening legger vi bak oss, og sletter videoene så fort vi har skjønt hva som gikk galt, ikke sant? Jeg begynner endelig å bli ferdig med å male hopphindrene mine, slik så det første ut:
De er ihvertfall gule nok! Fargen var kjempedyr, for det er en ren base (sånn som de bruker for å blande ut andre gulfarger…) men de ble jo kule da! Orkan har funnet ut at det er for kjedelig å være i hundegården, og dessuten er stemorsblomstene visne, så han bruker tiden ute på å lyse opp blomsterkassene våre. Jeg skjønner ikke helt at han tør å hoppe opp der, og at han ikke hopper ned på andre siden når han først er der, men han står nå der og titter, så det er visst moro:Og så har jeg fikset på en av favorittlekene, kaninskinnet. Det har fått lengre og bedre strikk, og så har jeg sydd orange bevernylon utenpå strikken, sånn som de fra crash test toys. Da er den lett å finne pga fargen, og mye mer holdbar enn om han biter rett i strikken. Så noe får jeg da gjort om dagene, selv om jeg stort sett ligger på sofaen for tiden. Har tatt en hel haug med blodprøver igjen, men må si håpet om at de skal finne noe blir mindre for hver gang 😦
Her er leken ihvertfall:

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: