Tanker om Bris

Lene har lånt Bris noen dager, og ut fra egne tanker og samtaler med Lene har jeg lyst å skrive litt om Frøker Frusk og ståa rundt hennes utfordringer….

For det første har frøken blitt veldig mye mer voksen i det siste. De fleste tingene vi har slitt med (stort sett handler det om stress og usikkerhet) har blitt gradvis bedre, hun modnes rett og slett. I dag var vi forresten en tur inne i ankomsthallen på Rygge flyplass, og hun klarte seg strålende. Mer eller mindre ubemerket med miljøet, men litt høyt stressnivå, og ganske oppmerksom på det som foregikk rundt henne.Så til planer fremover:

Shapingsituasjoner er vanskelige. Særlig har dette vist seg når vi har forsøkt å shape apportering, både jeg og Lene har uavhengig av hverandre oppfattet at hun ser ut til å ha en form for aversjon for å bite i leken. Hun ser tidvis ut til å mene at hele shapingsituasjonen er ubehagelig. Dette strider jo med selve grunnpilarene i klikkertrening, og er ganske frustrerende å forholde seg til, siden vi ikke helt vet hva det kommer av. Tankene fremover surrer i hvert fall rundt å gi henne bedre begreper om hvordan shaping foregår, gjennom å trene “rene” økter med enkle triks. Forhåpentlig vil feiling og økte kriterier bli mindre avskrekkende, og vi kan få bukt med at hun stikker fra situasjonen eller tilbyr alt annet enn det hun vet vi er ute etter (men som hun merkelig nok ikke liker å gjøre)… Øktene må holdes korte, de andre hundene må holdes unna (jeg har satt opp avsperringsgrind i dag, så problemet med å bo på ett rom er forhåpentlig løst), og hun må få enkle nok situasjoner til at hun lærer å takle dem. Nå er det nemlig mye sutring og frustrasjon å spore…

Miljømessig er hun litt stresset, men ikke spesielt redd. Hun er en smiskete mark, men klarer å roe seg etter hvert. I forhold til andre hunder reagerte hun tydelig (bjeffet og reiste bust) da hun gikk i bånd med Lene, dette er noe vi ikke har sett her hjemme. Men da har hun vært med folk hun kjenner bedre, og sjelden møtt én og én hund sånn som man gjerne gjør i mer bebygde strøk. Det tok to dager før hun roet seg hjemme hos Lene. Sist hun besøkte noen på egenhånd tok det fire dager… Bris har nok veldig godt av endrede rutiner, nye mennesker og annerledes regler, men hun trenger tid på seg til å bli vant til det, hvis ikke forsvinner den effekten vi er ute etter, nemlig at hun skal lære å slappe av. Jeg og Lene har snakket ganske mye om akkurat det – viktigheten av at hundene får tid til å virkelig roe seg ned og fordøye inntrykkene… Jeg har aldri hatt en egen hund som er virkelig usikker, den lånte Groenendaelen Bella (før jeg fikk Storm) var veldig redd, men jeg hadde henne ikke så lenge). Jeg er glad for å ha venner som har andre erfaringer enn jeg selv. Det er godt å lære av mer enn bare egne erfaringer!

Bris er litt av en utfordring som første hund for Sigurd. Hun er rett og slett en skikkelig håndfull. Samtidig har hun mer potensiale til å komme noen vei enn de fleste behagelige nybegynnerhunder (som Storm, for eksempel), og jeg håper Sigurd får mye gøy både i jaktterrenget og på agilitybanen med henne. I mellomtiden skal jeg prøve å være hjelpsom samboer. For Frøker Frusk er neimen ingen ”no brainer”…

2 Comments on “Tanker om Bris

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: