Kulingen

På tide å skrive litt om Kuling!

Lørdag kveld kom Siv til Ås, og hadde med seg både Vips og Kuling.  Det passet innmari bra for hun skulle konkurrere med Kry i Oslo på søndagen, og videre til Sverige for Maria Hagström-kurs. Siden de to små var leveringsklare den helgen, sparte jeg tur-retur Arendal. Lørdag var vi i bryllup, og søndag vasket vi ut av huset i Ås og leverte nøkkelen. Så satte jeg, Orkan og Kuling kursen mot Hällefors.

Kuling taklet sin første dag med oss og utvasking og lite ro utrolig godt. Selv om han hadde vanskelig for å gå og legge seg, sluknet han rett som det var midt på gulvet, og ble aldeles ikke så overtrøtt som jeg ventet meg. Han tar verden med imponerende ro.

Kuling er helt rolig i buret i bilen, men hvis man prøver å putte ham i bur/valpegrind inne, blir han lei seg. Hvis han derimot er løs, kan man gå fra ham en stund uten at det gjør noe. Alenetrening bør altså ikke bli noe problem! Jeg passer på å gå fra ham på soverommet med jevne mellomrom, både sammen med Orkan og helt alene. Det hender han begynner å hyle, men stort sett går det helt fint.

Om nettene vil jeg helst ha ham i valpegrind, bare for å få en slags rutine på at det er ok å være der. All tidligere erfaring sier meg at vi kan få bruk for valpegrind-alternativet ved overtrøtte anledninger senere. Enn så lenge er ikke Kulingen helt enig, men… Han ligger nå der og sover i skrivende stund, i hvert fall!

Han er mer glad i drakamp enn i kasting. Det passer meg igrunn helt supert, men vi skal legge litt jobb i å komme tilbake med ting jeg kaster også, i løpet av de nærmeste dagene. I går begynte jeg å trene på “takk” (slipp leken), ved å overraske ham med kommandoen og godbit samtidig. Det ser ut til at en liten pollett trillet ned, for han slipper stort sett spontant når jeg sier takk. Passer på å alltid belønne det med godbit (tørrfór) enn så lenge, men etter hvert skal vi få på en “ta den”-kommando også så jeg kan variere belønningen.

Vi har ikke hatt noen tisseuhell inne etter at vi kom til Hällefors. Den første kvelden i Ås var han litt mørkeredd og fikk seg ikke til å tenke på å tisse utendørs, så jeg ga til slutt opp og lot det skje inne. Etter det har ting falt litt mer på plass, og selv om han vel mest tisser der han er når det passer, har vi fått til noen rutiner som fungerer.

Han sover hele natten, så lenge han slipper å være i valpegrinda. Da han våknet i morges var jeg veldig trøtt og halvt i svime, så jeg tok ham opp i sengen (hvor han ikke får være til vanlig). Da sovnet han på armen min, og jeg kunne våkne så gradvis som jeg hadde lyst til. Deilig å slippe å sprette ut av sengen og løpe ut for å lute ham med én gang han våkner…

Det tok litt tid før Orkan bestemte seg for at det er ok med en liten svart en. Han er fortsatt ikke videre imponert, men så lenge han får beholde privilegier som å være den eneste som får ligge i sengen, får litt alenetrenetid med meg innimellom, og jeg passer på å fortelle ham at han er verdens beste Orkan med veldig jevne mellomrom, har han gått med på å slutte å vokte meg mot den lille. De leker en del, og Orkan hjelper til med oppdragelsen ved å fortelle hva som ikke er lov… Egentlig vil jeg ikke ha hjelp, men Orkan insisterer :-p

Hva mer skal man si? Den lille kule er glad i folk, hunder, godis, lek og alt man kan ønske seg. Reagerer litt på høye lyder første gang han hører dem, men det går fort over. Han  må være den enkleste, mest balanserte valpen jeg har vært borti. Fin Kul!

2 Comments on “Kulingen

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: