Kontaktfeltsprosjektet: ikke helt etter planen. (del 3)

Jeg begynte å trene på en sekk med jord (flatt på bakken), i mangel av passelig lav kasse. Fremgang, absolutt. Men han har ikke noe vanskeligere for å gjøre det samme på bommen som på bakken, så egentlig er visst stegrekkefølgen min litt unødvendig. Virker som jeg like gjerne kan legge energien i de neste stegene, det er ikke vinkelen på planken, men motivasjonen og bevegelsen som er greia. Vi trener videre 🙂