Er det nærkontakten hun prøver å unngå?

Bris har alltid vært vár for nærkontakt. Hun kan kose med meg, for jeg holder henne aldri fast. Sigurd som har tatt henne på fanget aktivt noen ganger, er hun mer skeptisk til. Jeg har lært henne å hoppe på folk for å få godbiter. Hun er markete, men aldri, aldri sint. Og det siste halvåret har jeg merket tydelig at hun ikke bare er mer glad for å se fremmede (hun kan bli genuint henrykt og hilse vilt), hun tåler også mer fra oss. Jeg kan ta på henne halsbåndet uten at hun går og gjemmer seg for det, for eksempel. Småting, men hun virker mer selvsikker. Fint!

En annen ting som ikke har vært så lett med Bris har vært å leke. Hun kan springe etter kongler, og kanskje pinner. Men jeg har aldri lyktes med å lære henne å hente noe. Hvis man prøver å shape apport (baklengskjeding) ser hun ut som hun har fått bank. Flere har prøvd, alle på hyggelige måter, men ingen har klart det. Bris vil ikke hente saker. Og hun vil ikke kampe.

Det siste året har hun kunnet løpe etter ball, så lenge vi ikke gjør noe ut av at vi må hente den. Siden hun kunne svømme etter pinner, kjøpte jeg en 12-pk med tennisballer på Biltema og begynte å kaste dem i sjøen. Da kunne hun hente dem! Men slapp dem så fort hun kom nær land. Etter hvert har hun altså kunnet løpe litt etter tennisballer på land også, så lenge ingen sier noe om avlevering.

Jeg ga opp leking med Bris. Har latt det ta noen år. Shapet slalåmen ved å kaste hundekjeks (fortsatt 2by2 såklart). Akseptert at farten ikke blir den samme, men at hun i hvert fall kan trene agility hvis hun får godbiter. Og det har faktisk gått fremover! På riktig sprø dager har hun kunnet kampe med en saueskinns-sak.

I kveld var Bris med meg ut og ryddet vekk lysene etter kurskvelden. Hun vimset omkring i hagen, og da jeg var ferdig spurte jeg om hun hadde lyst å leke med en tennisball i snor. En sånn myk Kong-tennis. Det hadde hun! Jeg lot henne vinne så fort hun dro litt, og det virket som det var voldsomt forsterkende for henne å vinne. Hun raste rundt, og når jeg hentet ballen ville hun gjerne kampe mer. Helt utrolig!

Hennes lettelse over å vinne denne drakampen fikk noen polletter til å begynne å trille hos meg. Kan det tenkes at hele hennes voldsomme aversjon for shaping av apport-øvelser og drakamp (og for å bite i saker som vi gjerne vil ha tilbake etterpå, som kastet ball), rett og slett hele tiden har handlet om at hun vil holde seg på trygg avstand?

I så fall gir hele dette adferdskomplekset plutselig mening! Det har det virkelig ikke gjort før…. Jeg skal forsøke igjen senere, med ball i veeeeeldig lang snor, og se om hun vil være med på sånne noter 🙂

4 Comments on “Er det nærkontakten hun prøver å unngå?

  1. Det er egentlig ganske talende at du har det inntrykket av henne, for Catrine for eksempel, som har truffet Bris mye på samme måten som deg, har absolutt ikke det samme… Hun er i forandring, den lille pusen!

    Like

  2. Jeg har igrunn gitt opp å finne nøkler når det gjelder Bris. Men jeg har blitt glad i henne, og vil forstå henne… Hun er rar, og jeg synes synd på henne, på en måte :-p

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: