Vippemysteriet fortsetter :-)

Det er én ting jeg virkelig ikke fikser spesielt bra; når hunden skrur av og ikke vil trene, fordi den er redd. Kuling har gjort det noen ganger, når jeg har bedt om vippesaker som han ikke våger. Vil ikke leke, er ikke glad i meg mer. Og at Kuling elsker meg, det har pleid å være klinkende klart, uten noen som helst tvil.

Noe av det første Kuling erklærte da han ble min, var at han elsket meg.

Men det henger ikke på greip, dette vippemysteriet. Ikke i det hele tatt. Han reagerer ikke sånn som vipperedde hunder pleier! Han kan en hel masse, og så plutselig kan han det ikke mer. Og da vi løftet (tvang) ham opp på bommen i går, var alt plutselig greit igjen. I løpet av fredagens trening gikk vi gjennom tre hele sykluser fra “trygg og tøff på 30 cm høy vippe”, via “plutselig redd og vil ikke være med”, til “flat planke på bakken”, og gradvis tilbake til 30 cm vippe igjen.

Jeg ser ikke logikken i dette, og lagt sammen med at Kuling ikke er en typisk redd hund ellers (han er faktisk ikke ordentlig redd for noe som helst annet, som jeg kan komme på), henger det enda mindre på greip. Min grunnfilosofi når det gjelder frykt, er å hele tiden holde seg innenfor hundens komfortsone sånn noenlunde, og unngå de store sammenbruddene. Men siden Kulings vippeparanoia har gått i en finfin, totalt ulogisk, sikksakk-kurve har jeg ikke fått til det.

Både for å unngå at jeg havner i en frustrasjonssituasjon som jeg vet jeg ikke takler særlig bra (Kuling skrur av og vil ingenting, min frustrasjon gjør det hele verre), og for å prøve å få litt mer fremgang på området, forsøker jeg å tenke annerledes. Og jeg lurer på om det kanskje hjalp?

I dag puslet vi litt med en bomplanke på en bump i hagen. Det gikk helt fint, til jeg la planken opp på en sekk med jord i stedet. Da kunne han ingenting, kunne ikke engang leke, og var plutselig super-redd igjen. Jeg avsluttet rett og slett økten umiddelbart. Ga ham to minutters pause, og prøvde igjen. Gjett hvilken kållis som plutselig hadde blitt mye tøffere i løpet av to minutters tenkepause?

Jeg lurer fælt på om kanskje ikke frykten stikker så dypt som det ser ut til. Kanskje negativ straff (du får ikke trene) på de verste utbruddene faktisk kan løse dette? Eller, det kan hende at vi bare er på en bølgetopp igjen, og at neste gang vi prøver det samme er han dermed nervevrak likevel.

Jeg skjønner det ikke. Frykt pleier da ikke å, helt uprovosert, sprette opp og ned som tennisballer?

4 Comments on “Vippemysteriet fortsetter :-)

  1. Men kan det inte vara så att han efter en stunds träning helt enkelt byggt på sig så mycket att han inte klarar att göra en gång till, förrän han har fått vila lite och avreagera i sitt eget huvud?

    Vad händer om du gör max TVÅ repetitioner, sen lite vila, sen TVÅ till, osv?

    Lovis var ju åxå rädd för gungan, jag testade faktiskt att ta henne i sele och lugnt men bestämt leda henne i den. Hon dog inte. Det var inte hela lösningen, det var det absolut inte, men jag tror inte det gjorde mer skada.

    Like

  2. Jeg har også tenkt sånn, passe på å ta få nok repetisjoner etc. Etter fredagens trening var han trøtt og lei seg og helt utafor hele lørdagen også, så det virker som han blir ekstremt trøtt av det, selv om alt er frivillig og belønningsbasert.

    Men det virker egentlig ikke som om det er noen logikk i det hele tatt, altså noen ganger er det første repetisjon plustelig, andre ganger er han brått redd etter å ha gjort fem fine (og ikke virket det aller minste skeptisk).

    Det vanskelige er at det ikke virker å være noen sammenhenger i når og hvorfor han blir redd… Jeg har trent vipperedde hunder før, og vi trener parallelt med min venninnes sheltie nå, og alle andre har reagert mye mer logisk enn Kuling…

    Det skal bli spennende å sitte med fasit på dette! For før eller senere finner vi vel ut hvordan vi skal løse det 🙂

    Like

  3. Tenkte på det samme som Åsa. Har opplevd det samme selv, at hunden blir verre etter flere repetisjoner, eller når den er sliten. Så verdt å tenke på!

    Like

  4. Jepp, absolutt verdt å ha med i bakhodet. For Kulings del virker det som at for mange økter (på samme dag etc) er verre enn for mange repetisjoner, men det er jo samme poenget, at han blir sliten i hodet og at stresshormonene sitter i. Så holde seg selv i kragen og begrense treningsmengden…

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: