Det kan gå bra

Åkei, nå er jeg dritnervøs. Ligger våken om natten og forsøker å forestille meg at jeg står på startstreken…

Det handler såklart om NM. Hovedgrunnen til at jeg meldte på var jo å få pushet meg selv til å konkurrere under press. Jeg er fordømt dårlig på sånt.

Eller jo, altså, jeg overlevde jo Junior-NM i august, vi vant jo til og med. Men det føltes mye mindre viktig, enda vi ikke har nevneverdig sjanse til å vinne denne gangen. Hele kommersen rundt boikott har ikke gjort presset (og nervøsiteten) noe bedre, trygt sagt.

Jeg har laget en liste med musikk å ha på øret under briefing, og såvidt jeg skjønner av NKKs håpløse startnummer, er jeg den andre i ringen for dagen. Så jeg kan egentlig bare beholde musikken på til jeg skal inn i ringen, og Sigurd kan levere Orkan til meg (med det fine båndet!) når briefing er over. Glad jeg skal ha med meg ham.

Men så har jo Orkan fått dette berømmelige bittet i ansiktet, så om han kan konkurrere på lørdag henger faktisk helt og holdent på om det blir infisert.

Bable, bable, bable! Skjønner? Jeg er nervevrak allerede nå!

Jeg tenker at det hadde hjulpet å ha en målsetning. Standard ville jo vært å kvalifisere til dag to. Ti går videre fra liten, og jeg vet av erfaring at Orkan vanligvis er godt innenfor topp ti når han går feilfritt. Men greia er den at dette handler ikke om resultater, det handler om den mentale biten for min del. Kontrollere den latterlige nervøsiteten, prestere bra som handler, fokusere fornuftig på briefing, ikke tisse på meg.

Resultatene henger til stor del på Orkan (det er tross alt ham de tar tiden på!), og han er fordømt vanskelig å kontrollere. Vil han, så går det bra (jfr junior-NM), men vil han ikke så har jeg ikke særlig mye jeg skal ha sagt. Vil han ikke gå slalåm, så går han ikke slalåm. Og jeg har ikke funnet bryteren for “vil/vil ikke”.

Så jada, jeg skal selvsagt være superfornøyd om vi havner i topp ti og kommer med til finalene. Eller klarer to feilfrie, uavhengig av finaleplass. Men greia er at jeg bør ha et mål som jeg selv faktisk kan påvirke om jeg oppnår. Så målsetningen skal lyde noe sånt som “oppføre meg med en viss verdighet, kontrollere nervøsiteten på et akseptabelt nivå, og gjennomføre løpene etter den planen jeg legger på briefing”. Tror jeg.

I mellomtiden hører jeg på musikk som Stand up for the champions (right said Fred), Remember the name (Fort minor), Never again (Oleander), She moves in her own way (the Kooks) og Don’t worry – be happy!, og forsøker å tenke på at Orkan og jeg, vi KAN en hel masse, vi. Så det er aldeles ikke umulig at det faktisk kan gå bra. Sånn som her: LINK.

One Comment on “Det kan gå bra

  1. Ingerid! Dette går bra 🙂 Tenk hvor utrolig tøff du er?
    Lille din helten vil gjøre så godt han kan. Gå ut på banen og hver stolte, dere stiller tross boikotten. Jeg vil tro at de fleste ekvipasjene som stiller i helgen bør være stolte over at de faktisk stiller og ikke lar seg overtale!
    Vi sees i helgen 🙂

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: