Orkan på NM

Som nevnt, ble NM en kortvarlig affære for vår del. Tenkte å forklare litt nærmere. Orkan kriget jo med Bris om oppvasken her i forrige uke, og fikk et ganske stygt bittsår. Ikke så stort inngangssår, men sårlomme på innsiden med perfekte forhold for infeksjon. Dårlig timing. Vi holdt det rent og pent, og det virket ikke å plage ham det aller minste, så vi reiste til NM tross alt.

Orkans sår, slik det så ut på torsdag.

Jeg gjorde mine forberedelser så godt jeg bare kunne. Til og med ny t-skjorte med ingerid.no-logo på. Laget spilleliste med alt fra skikkelig sinnamusikk til “I believe I can fly”. Motivasjon på topp, og fornuftige målsetninger. Ingen store tanker om resultater, men jeg skulle nekte meg selv å snakke om nervøsitet før etter at alt var over. Sov nesten ingenting natt til lørdag. Var skjelven og urolig, superfokusert og vimsete på én gang.

Allerede før oppvarming lørdag morgen sa min fantastiske oppvarmingshjelper Sigurd at Orkan ikke var i form. Han var slapp, rett og slett. Ville helst sitte på fanget. Jeg bestemte meg for å late som ingenting, fokusere på å gjøre min jobb i ringen best mulig. At han virket slapp på oppvarming var litt for lite konkret til at jeg følte det var mulig å ta noen beslutninger der og da.

Verdens fineste Kanis sitter på startstreken, med et hull i venstre kinn. Anniken har tatt bildet.

Min viktigste målsetning var å gjøre en god jobb som handler – ikke la nervøsiteten spille meg noen puss. Det klarte jeg! Jeg holdt fokus hele veien, jobbet der jeg skulle. Bestemte meg for konkrete løsninger på briefing, alt var egentlig akkurat slik jeg hadde bestemt meg for. Jeg taklet stresset og nervøsiteten. Så jeg er fornøyd med mitt første NM!

Orkans innsats i ringen var overraskende bra, men jeg merket at han ikke var i form. Han prøvde, men det ble ikke helt bra, alt sammen. Derfor trakk jeg ham fra løp nummer to. Vi fant standen til Sinsen Dyreklinikk, fikk tatt temperaturen hans, og ordnet en resept på antibiotika for sikkerhets skyld. Tendenser til feber og små tegn til infeksjon.

Anniken har tatt dette bildet også. Vi svinger fra 8 til 9, og jeg timer det ordentlig. Rakk dermed fb 10-11. Klapp på egen skulder!

Nå får Orkan en solid kur med bredspektret antibiotika, og allerede etter et døgn var han tilbake til sitt pigge, glade jeg.

Jeg er god fornøyd med vårt første NM. Mange spør om jeg ikke er skuffet, men faktisk, nei. Syk hund er sånt som skjer, og sånt man må være forberedt på at kan skje. Selvsagt var det ubeleilig – banene passet oss bra, og jeg tror absolutt vi kunne kvalifisert oss til dag to (selv om liten var den klassen det var overlegent vanskeligst å kvalifisere seg i dette året). Vi fikk med oss noen nyttige erfaringer, og jeg ser faktisk ikke grunn til skuffelse. Helt ærlig.

Neste gang er jeg kanskje mindre nervøs, og har forhåpentlig med meg en frisk hund i ringen!

Verdens allerallerfineste Orkanis familiaris følte seg ikke bra, og ville heller sitte på fanget. Da fikk han selvsagt det. Foto: annikens.no

————————————————————————

Til slutt – mange spør om underlaget, så det får vel få noen ord det også. Det var glatt, men ikke såpeglatt. Jeg tror prepareringen hadde hjulpet en del (men jeg har jo ikke gått på det før, så har ikke noe sammenlikningsgrunnlag). Enkelte hunder skle litt her og der, særlig i førsteløpet, men alt hva jeg kunne se var ikke så ille som noen skriker høyt om…

Personlig håper jeg dette var siste NM på dette underlaget, og på den tiden av sesongen. Men jeg synes ikke det var så ille at det var noen grunn til panikk…

Etter å ha gått på det berømte underlaget selv, synes jeg hele panikken kanskje er en smule oppskrytt. Foto: annikens.no

One Comment on “Orkan på NM

  1. Min erfarenhet er at oxå litt skliing kan få fatale følger. Men visst – hvis vi virkelig var supernøye med hundenes helse burde vi kanskje ikke ha risikert agility i det hele tatt…

    Tror dog at det de fleste skriker høyest om er at et Mesterskap aldri skal avgjøres under slike forhold.

    Regner med at vi egentlig er enig på alle punkter, untatt det om hvor høyt man burde skrike 😉

    Grattis til gode forberedelser – det er gull verdt!

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: