Vanskelige baner

I går kveld dro vi til Gvarv og trente agility – som alle andre fornuftige mennesker gjør en lørdagskveld, vel? Film av Kuling kommer, men dette innlegget skal faktisk handle om Orkan. Eller egentlig om meg.

For jeg ble sliten bare av å briefe en ordentlig vanskelig bane. Anpusten bare av å forsøke å holde den i hukommelsen, liksom. Banetegningen kommer nederst i innlegget, men den ser absolutt ikke så vanskelig ut på papiret, så jeg vet ikke helt hva som gjorde det. Avstander og vinkler ble annerledes, og det ble vanskelig å rekke dit man ville plassere seg.

Greia er at jeg begynte å lure på om ikke jeg rett og slett egentlig liker enkle baner bedre. Tabu, og kanskje litt flaut, men jeg tror faktisk det er litt sånn. Jeg liker å kunne sende hunden, stikke videre og la den fullføre linjen selv, mens jeg plasserer meg. Og det er faktisk mye enklere i en klasse 2-bane. Jeg er for eksempel ikke så glad i mange threadler på rad, sikkert fordi de er mitt svakeste punkt handlingsmessig (og Orkan har råtten reaksjon på dem). 
Det handler egentlig ikke så mye om enkelte handlingsverktøy, som om den generelle følelsen av flyt i handlingen. Rent generelt – jeg tror faktisk at jeg liker litt enklere baner. Innimellom, i hvert fall. Men hvorfor det? Jeg har jo ikke verdens raskeste hund, og han er godt teknisk trent, så egentlig bør jeg vel ha fordel av at banene ikke går rett frem? Jeg skjønner meg ikke helt på meg selv…
Hva liker du?

4 Comments on “Vanskelige baner

  1. Threadler er noe herk!!!! Så enig der 😉

    Jeg liker baner med serpentiner, vekselvis med oppbremsing og gjerne vanskelige bakbytter. Liker ikke threadler … Kanskje trene mer på de?

    Like

  2. Når jeg ser denne banen på tegningen synes jeg den mangler flyt, den virker litt hakkete og det ser til å bli en del “unaturlige” vinkler.

    2-3 synes jeg er rar
    5-7 er kronglete
    9-10 litt ulogisk
    11-12 veldig rar og unaturlig linje

    Kritiske meg 😛

    Like

  3. Ja, det er akkurat den følelsen jeg selv får når jeg skal gå den… Problemet er at jeg er nødt å trene på sånt, hvis jeg skal være forberedt på alt mulig rart vi har fått i klasse 3 denne sommeren/høsten. Alt handler om å ta det mest ulogiske hinderet, føles det som. Og all Orkans selvstendighet jobber dermed mot meg, både jeg og han liker ikke at jeg forstyrrer ham så mye…

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: