Jobbe seg gjennom det?

Vi som trener hund med et bevisst forhold til operant innlæring, bruker ofte dette å “la hunden jobbe seg gjennom det” når den gjør feil. Altså, vi lar den prøve igjen, og så eventuelt igjen, hvis det blir feil. Forsøkene koster energi, og av rent økonomiske grunner vil en hund som har lært denne metodikken på en god måte, forandre litt på utførelsen hver gang, og hvis vi trener riktig, blir det snart riktig, og vi kan belønne.

Det kan være nyttig å se adferd fra et rent økonomisk perspektiv. Dyr gjør det som lønner seg.

Teorien er bra. Praksis er også bra, stort sett. Men jeg ser en noen fallgruber, dessverre. Sånne som Orkan, som er ekstremt økonomisk av seg, regner fort ut at ikke er det aller minste moro (eller som han selv ville sagt: lønnsomt), hele greia. Frustrasjon og oppgitthet over feil. Det handler ikke bare om forholdet til belønningen, men om forholdet til anstrengelsen. Men det er egentlig ikke den typen jeg skal skrive om i dag. Det er den komplett motsatte: hunden med ubetydelig forhold til energikostnad, og gjerne høyt stressnivå.

Kuling er en sånn. Mange andre border collier er også sånn. Hvis han er høyt på stresskurven, kan han komme til å repetere samme feil igjen og igjen, uten å justere noe som helst, og tilsynelatende uten å tenke. La oss bruke en vanskelig slalåminngang som eksempel. Eller å reise seg når jeg går fra ham på start. For Orkan ville det vært dramatisk og deprimerende å bli satt tilbake på start, eller å måtte prøve om igjen på slalåminngangen. Kuling kan, i riktig (feil) modus, komme til å ikke engang legge  merke til det, og kan gjerne gjøre samme feil atten ganger uten å bli lei seg. Uten å tenke.

Men, jeg vil ikke at han skal repetere samme feil igjen og igjen. Det de gjør mest, lærer de best, tenker jeg. For Orkans del, øker jeg kvaliteten på belønningen, altså betalingen for å gjøre rett. Sånn havner totalregnskapet for treningsøkten på pluss-siden. For Kuling må jeg tenke tvert om, jeg øker kostnaden ved å gjøre feil. For eksempel ved å la ham ligge stille i ti sekunder før han får lov til å prøve igjen. Tenkepause, eller kanskje timeout, men en veldig snill sådan.

Men så, da? Hvis den stressede hunden ikke gjør riktig på neste repetisjon heller? Hvordan tenker vi da? Når det er stressnivået som er feil og hjernen rett og slett ikke er med, strider det mot min overbevisning å gjøre det enklere for hunden (det er noe annet hvis hunden virkelig ikke kan det jeg ber den om). Men noe som strider enda mer mot min overbevisning, er å la hunden gjøre feil igjen og igjen, bare fordi man er så bortskjemt å ha en border collie som jobber ustanselig, også uten belønning!

Jeg ser alt for mange som trener sånn. Står der med en border collie som bare gjør og gjør og gjør, uten å tenke, og kanskje den ikke engang vet hva den skal gjøre, kanskje den virkelig ikke forstår den slalåminngangen i den gitte situasjonen. Den jobber og jobber og jobber, men få av repetisjonene blir riktig. Selv om hunden fortsetter å jobbe når det blir feil, er det ikke god hudetrening når så få av repetisjonene blir belønt.


Åh, det er så mye mer jeg vil skrive! At feil er viktig informasjon til hunden, det også. At vi må kunne lære hundene å jobbe riktig også når de er stresset. Og at det finnes tusen måter å håndtere denne typen problemer. Det jeg vil frem til er at jeg ikke ønsker at de skal repetere feil…

Eller? Hva tenker du?

Bildet er stjålet herfra: LINK


6 Comments on “Jobbe seg gjennom det?

  1. Min BC är, när det gäller den här problematiken, två hundar i en. På godis är han en energisparare, får han inte tillräckligt betalt, tillräckligt ofta, kan han bestämma sig för att ta en pause eller göra nåt annat. Då känner jag mig pressad till pyttesmå korta pass med hög belöningsfrekvens.
    För kamp/jakt kan han försöka oavbrutet i närmast evighet på väldigt låg belöningsfrekvens. Då brukar jag känna behov för att stoppa honom o göra det mer kostbart för att han ska se nån grund till att göra arbetet att koppla på hjärnan.
    Verkar i det sistnämnda fallet som att fötterna är mindre energikrävande att bruka än hjärnan…
    //Ankan

    Like

  2. Godt formulert, Annica! På høyt stress virker det veldig som om det er mer energikrevende å bruke hjernen enn føttene…

    Like

  3. …jeg tror forresten at grunnen til at mange BC'er har det sånn, er gjeterelatert. Det er ikke lett å få en schipperke til å springe en 200 meter stor halvsirkel for å hente noen sauer uten å forstyrre dem. Man måtte vel avle frem en hund med svært lav kostnad for å springe, hvis man skulle kunne få frem sånne ting uten ekstremt komplisert trening?

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: