Norwegian Open 2017

I dag starter Selvstendighet modul 2, det siste onlinekurset for i år. Forrige helg var jeg i Kristiansund og instruerte mens Sigurd var på melsom og konkurrerte. Det meste av forrige uke gikk med til kurs for fire verdensmestere i Kongsvingerhallen, og i helgen var det NO2017. Slag i slag!

Det har vært travelt i det siste, men nå begynner roen å senke seg. Kalenderen er mer åpen fremover, jeg har bare to kurs igjen i årets siste måneder, og jeg har tenkt å komme i gang med svømmingen igjen. Smileys rehab går også riktig vei, og siste skudd på øvelsesstammen er at hun får gå slalåm mellom bena mine, og stadig lengre økter i vanntredemøllen.

Nok om alt det andre, det var NO2017 jeg tenkte at dette innlegget skulle handle om. Denne helgen var det veldig gøy å være Team Kuling! Litt usikkerhet om formen hans (han har hatt to merkelige men kortvarige episoder hvor han har løftet venstre framben, helt blokkhalt, i noen sekunder, som jeg ikke har funnet forklaring på eller logikk i) gjorde at jeg bare tillot meg å tenke ett løp av gangen, og evaluerte nøye underveis. Han skal uansett til grundig sjekk med røntgenbilder og det hele i morgen (det har vært planlagt lenge) så jeg har allerede planen klar for å få sett litt ekstra på det benet, men om han hadde vist det minste tegn til ubehag gjennom helgen hadde jeg måttet trekke ham fra resten av NO.

Til alt hell fungerte både Kulings kropp og hode tilnærmet perfekt, og det ble dermed åtte herlige løp for oss! Jeg tenkte å gå gjennom dem alle sammen, og fortelle litt hva jeg tenkte: 

Fredag kveld var det kvalifiseringsklasse åpen agility, midt opppi premieoversikt og rigging av 14 meter premiebord. Det har vært min faste dugnadsjobb på NO de siste årene, men tidligere har ikke konkurransene startet før lørdag morgen. Multitasking og til og fra ble tema for en lang fredagskveld denne gangen. Banen var ikke enkel, men jeg fant løsninger jeg likte og følte meg sikker på at jeg hadde forstått hvilken informasjon han ville trenge hvor og når. Særlig hadde sekvensen før slalåmen felt mange av de som løp før oss. Kuling nailet den! Litt flyt ut i sving på de to stedene jeg hadde forutsett, før vippen og før muren, men ellers helt perfekt. Med ca 300 startende er ikke håpene for plassering så veldig høye, men det var faktisk tolvteplassen fra dette løpet som til slutt kjøpte oss en finalebillett! Det fikk vi rikgitnok ikke vite før på søndag, så mer om det senere. Her er løpet:

I mål gråt jeg mine salte tårer over hvor bra han er, og at jeg vet at han ikke kommer til å leve evig.Kuling er syv år nå, og jeg vet at statistikken tilsier at han kanskje har et år igjen i toppen, kanskje kan han konkurrere til han er ti, men jeg begynner å kjenne veldig på at sesongene våre er talte. Vi er endelig et team som finner flyten oftere enn vi misforstår hverandre! Likevel har jeg vært så tom for motivasjon i det siste at jeg knapt nok har trent siden juni. Smiley har vært motivasjonen min de snart to årene jeg har hatt henne, og da hun ble skadet igjen gikk treningslysten i kjelleren. Når Kuling leverer på denne måten, sitter jeg igjen med en enorm ambivalens over mitt eget elendige engasjement midt oppi euforien. Takk, Kuling. Du er en stjerne!

Lørdag morgen startet med et hoppløp som føltes veldig bra, selv om vi sprang forbi et hinder og dermed ikke fikk noe resultat. Jeg hadde bestemt meg for at om jeg klarte å rekke det skulle jeg framforbytte før muren, men at det var veldig lite sannsynlig at jeg ville rekke dit. Da jeg oppdaget at jeg rakk gikk jeg for byttet, men jeg glemte i farten å forberede Kuling på at det kom, så han kom for stort over hoppet før, og fikk dermed ikke nok linje til muren før jeg var forbi og i gang med neste bytte. Jeg sprang videre som om ingenting hadde skjedd, og tror ikke Kuling merket at vi disket 😉

Neste løp lørdag var finalekvalifisering i hoppklasse. Vi nailet den banen! Men i en såpass rett bane med få skarpe svinger trenger man mer ren “ground speed” for å havne på toppen enn det vi har. Dermed havnet vi et stykke ned, og det ble ingen gullbillett. Likevel er det skikkelig heftig å se noen av de navnene man har lagt bak seg på listen – selv de vi har slått på ren tid selv om de også gjorde feilfrie løp. Vi er ikke raskest i verden, men vi kan sørenmeg sparke litt fra innimellom vi også! Av alle helgens løp var nok dette det mest perfekte, ikke én dårlig sving, ikke så mye som en tendens til misforståelse oss to imellom, og jeg rakk alle de vanskelige byttene fordi Kuling er selvstendig og fikser oppgavene sine på egenhånd mens jeg løper for å plassere meg til neste. Flytfølelse!

Før jeg fikk løpt den måtte jeg briefe en annen bane – en mental utfordring som det definitivt er nyttig å ha trent på før. Jeg er ganske trygg på at jeg kan hente frem en bane fra hukommelsen når jeg fokuserer, selv om det har gått mange timer og en annen briefing i mellomtiden.

Deretter var det tid for å hente frem den andre banen fra hukommelsen, la Kuling puste litt, og deretter løpe Agility 3 large. Her har vi ikke så mye å hente – Kuling er champion og det er ingen kvalifisering i denne klassen, bare et “vanlig” klasse 3-løp. Fokuset mitt lå derfor på å ha solide felt før søndagens åpen agility-kvalifisering, spesielt med tanke på at vippen hans i ÅAG-løpet fredag kveld var rimelig tynn. Perfekte felt, men litt annen rusk, spesielt fra min side. Jeg ser på filmen at jeg var for langt opp etter bommen, og at den threadlen han feilleser som å ta starthinderet på nytt er helt riktig lest av ham!

Pizza, søvn, tidlig start søndag! Oppe før solen, og først briefet vi det som ble min favorittbane fra årets NO: Åpen agility-kvalifisering av Alexander Beitl. SÅ mye som kunne gå galt, men ingenting vi ikke kunne løse. Smarte utfordringer hvor de hindrene som er “problemet” egentlig ikke har noe med de hindrene hunden skal ta å gjøre. Hvor du er nødt til å stole på at hunden kan utføre oppgavene sine selv, for å plassere deg i tide til å mestre neste sekvens. Vi røk på at henholdsvis Kuling ikke kom nok inn på en threadle, og at jeg på min side ikke holdt threadlen lenge nok. Marginal misforståelse, og jeg digget resten av løpet!

Med dette trodde jeg alt håp om finalebillett var ute – det som ble sagt på fredag var nemlig at det kun deles ut ti gullbilletter på fredag, ti på lørdag og ti på søndag. Lørdag og søndag plukkes det videre nedover listen når noen på topp ti allerede er kvalifisert, mens på fredag i den første klassen er ingen kvalifisert enda. Med andre ord er det mye enklere å kvalifisere seg lørdag og søndag, når de aller beste allerede er kvalifisert og billettene vandrer videre nedover listen. Jeg vet ikke om unntaket ble diktet opp underveis eller om denne regelen alltid har eksistert, men i alle tilfelle: siden det bare ble 13 feilfrie i søndagens NOA, ble de siste gullbillettene heller delt ut til oss som lå rett bak direktekvalifisering fredag, enn å gi dem til de som kom på 14. plass eller lavere med feilpoeng søndag.

Vi fikk en gullbillett!!!

IMG_2712

Da jeg fikk vite om gullbilletten hadde vi allerede rukket å løpe hopp 3 (med et riv, en ren feilbedømming av avstand kan det se ut til på filmen) og benke oss for å se finaler. Det jeg er mest glad for i hopp3-løpet er svingen ut av den siste tunnelen! Sving ut av tunnel har aldri vært vår sterkeste side, så det er godt å se at trening hjelper!

Å løpe finale er kanskje det mest energi-intensive kicket jeg kan utsette meg for. Jeg elsker det! Noen filmet hele det høytidelige innropet av finaledeltakerne med mitt kamera, så hvis du vil se det, kan du kose deg med seks minutter tildeling av startnummer:

Finalebanen krevde sin hund og sin handler, og frem til hinder 14 var jeg superfornøyd med prestasjonen vår. Tabben er nok preget av at jeg noen timer tidligere hadde holdt for kort for Kulings smak i en threadle (etter vippen i åpen agility), og jeg overkompenserte ved å holde for lenge i finaleløpet. Deretter mistet vi synkroniseringen et par hinder. Likevel var det utrolig kult å kunne sende Kuling i mål på egenhånd med et godt løpende felt selv om oxeren sto sideforskjøvet så det ble en S-sving eller sving av feltet og skjev oxer-approach for hundene! Finish-signalet har jeg ikke bruk for så ofte, men det er herlig å ha når man vel trenger det!

Etter finalen var jeg tom for krefter og engasjement. Jeg elsker finalestemning, jeg digger å gi alt, men når jeg har gitt alt har jeg rett og slett ikke mer igjen. Jeg kan ikke gi alt på den samme måten i alle løp jeg gjør, da hadde jeg bare kunnet løpe ett løp per dag. Jeg vurderte å trekke meg fra A3-løpet men Sigurd hadde kjempelyst, og lovet meg å være konsekvent med vippefeltet. Han er en bra reservehandler! Jeg anbefalte ham ikke akkurat å kjøre running på den bommen med så skjev oppgang og sving etter, og det var ingen overraskelse over at Kuling ikke nådde helt ned til feltet. Det der er en typisk RC-setting vi er svake på. Vippekritieriene var det derimot ingen tvil om, og det er godt å sette en sånn vippe i banken til neste gang. Kuling er jo ikke kjent for å ta alle kriterier for god fisk, så han trenger påminnelser med jevne mellomrom! Takk, Sigurd 🙂

Smiley og Bris var med som maskoter. Smiley fikk noen turer inn i hallen for å øve på å oppføre seg. Hun er veldig flink til å kontrollere eget stress ved selve agilityen, men vi har enda en vei å gå når det kommer til utfall mot hunder som kommer for tett på intimsonen hennes. Sigurd og Ville løp også alle offisielle løp og kvalifiseringsklasser. Hvis du vil se filmer av deres løp, kan du klikke deg inn på www.youtube.com/ingeridklaveness 🙂

Neste års Norwegian Open er satt til uken etter FCI-VM som skal foregå i Sverige. Bare tre reise- og hviledager mellom to så energikrevende arrangementer gjør at jeg tror jeg kommer til å måtte velge én av delene. Å delta i VM velger man jo ikke akkurat, det får uttaket avgjøre. Men om jeg ikke skal delta kan jeg egentlig godt tenke meg å reise som supporter, siden det er så nærme. Begge deler kan uansett gå ut over NO-deltakelse, jeg må være konservativ med kreftene for å ta vare på egen helse. Den er dessverre ganske skjør. Heldigvis er det lenge til det valget må tas!

Liker du lange og detaljerte innlegg som dette? Si fra! Jeg vet ikke helt hva denne bloggen skal inneholde nå som det meste av agilityverden møtes på facebook. Kritikk, klikk og ønsker er dermed nyttig informasjon for veien videre.

One Comment on “Norwegian Open 2017

  1. Liker veldig godt innlegget her du skriver i detaljer 🙂 men også kjekt av og til litt korte innlegg med mye som står i. Bilder å videoer er veldig gøy! Då forstår vi hva du mener f.eks øvelser du gjør me Smiley 😀

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: