Blåbærtur med Smiley: Kløfta

Feber, rushtrafikk og en bøtte minusgrader var kanskje ikke det beste utgangspunktet, men denne dagen hadde jeg gledet meg til og lengtet etter så lenge at det ikke var noe alternativ å bli hjemme!

Jeg har lyst til å skrive litt hva jeg tenker om blåbærkonkurranser, og fortelle hvorfor dette var en stor dag for meg og Smiley. Vi skal ha treningskonkurranse her hjemme med både blåbær- og åpenklasser som sponsorevent for WAO-laget 6. mai (følg med på facebooksiden vår facebook.com/otwagility for mer info!) selv om jeg er ambivalent til å la unghunder “konkurrere” og kommer til å legge opp den blåbærklassen litt annerledes enn de jeg har deltatt på andre steder.Mer om det senere!

Jeg kommer heller ikke til å skrive noe her om resultater, fokus blir på det jeg vil fokusere på. Konkurranseinstinktet mitt er mer enn stort nok for en blåbærhund (og større enn sunt for min egen mentale helse også), så det prøver jeg å dempe 😉

Som de fleste sikkert vet har Smiley akkurat fylt to år, men på grunn av to skader hun har pådratt seg (begge har sannsynligvis skjedd under lek i vår egen hage, så hun får nok aldri springe ubevoktet på den måten igjen) har hun mistet omtrent et år med vanlig valpeliv og trening til fordel for hvile og rehabilitering. Vi er med andre ord ikke klare til å konkurrere agility selv om hun er enkel å trene og vi matcher perfekt – vi har en del igjen å lære før jeg synes hun er klar for konkurransebanen. Blåbærklasse med lave hoppehinder, tunneler og enkle linjer var derimot perfekt for oss nå, fordi vi kunne teste ut det som er vanskeligst for Smiley uten å forlange noe agilitymessig: start- og målområder! 

Smiley har mye ressursforsvar, noe som blant annet gir seg utslag i at hun vokter meg mot alt og alle. Hun reagerer særlig på hunder som har pels i ansiktet, mennesker med hatt, etc. Men hun kan også gjøre utfall mot noe jeg tror er helt “innafor”; en border collie som kommer litt for nær, for eksempel. Det å varme opp ved en konkurransebane og komme oss helskinnet gjennom startområdet og ut igjen uten å skremme verken andre eller meg (ja, jeg skvetter fortsatt når hun gjør sånn!) er mye vanskeligere for oss enn agility. Vi trener på ferdigheter og rutiner som skal hjelpe henne med å håndtere dette på en bedre måte. Treningskartet hennes har en hel gren med bobler som har med startrutiner å gjøre:

Screen Shot 2018-03-03 at 10.38.40

Siden hun ikke er spesielt redd for alt det rundt men mest tar på seg forsvarsoppgaver hun bør la være, er jeg ganske trygg på at hun kommer til å slappe mer av og akseptere å ta på seg bedre oppgaver etter hvert som hun får rutine. I mellomtiden er vi til tider en litt brølete ekvipasje og det beklager jeg virkelig, men jeg jobber med det! Et av stegene på listen for å føle meg trygg på at vi kan takle en ordentlig konkurransebane på sikt, var å prøve oss på blåbærstevne med trygge rammer. Hun har aldri forlatt banen på trening (er hun på jobb så er hun på jobb!) og jeg var egentlig ikke redd for det heller, men vegg hele veien rundt banen, god plass med få deltakere og sluser så hunden før og etter var et stykke unna, gjorde dette til en bra start for meg.

Smiley briljerte! Riktignok ble det noen brøl på vei inn gjennom hallen, når hun syntes noen kom for nær. Jeg lot henne bare være inne korte perioder av gangen, og tok henne ut for å hvile hodet (og spare på selvkontrollen) når jeg hadde forsikret meg om at det var en god dæsj minutter igjen til vi trengte å være klare. Leverposteituben distraherte henne fint bort til slusen, og vel inne i slusen var hun bare glad for å få se på den hunden som løp før henne. Ekstra kult: hun klarte å bryte fokuset på hunden før for å leke med meg! Vel inne på banen var hun klar, smilte stort (med akkurat det smilet som ga henne navnet sitt!) og agility var lett. I mål kunne hun dessuten leke både med båndet sitt og med leken jeg hadde plassert ut på forhånd. Hurra!

Her er film fra det første løpet, fantastiske Catrine filmet dessuten litt før og etter løpet uten at jeg hadde bedt om det engang, så her får dere se det som var viktigst for meg også:

Vi fikk to forsøk på samme bane, noe jeg liker godt. Siden løp nummer én gikk så bra, var planen min å handle annerledes i neste løp. Jeg startet bak hos henne for å kunne se at hun ikke lettet på rumpa før start (noe man kan se på filmen fra første løp at hun tenderte til å gjøre der), og bakbyttet meg gjennom første halvdel. De tighte svingene hennes var derimot ikke et minste tighte i det første løpet så der valgte jeg å ligge foran igjen, for å gi henne minst like tydelig beskjed om å samle seg på andre forsøk. Score! Mye bedre svinger!

Det andre løpet gikk litt raskere på grunn av svingene, men grunnfarten var faktisk høyere på flere steder i det første. Jeg vet ikke om det kom an på handlingsforskjellen (jeg lå mer foran i det første), at hun var mer pigg og fresh i kroppen, eller at hun var litt mindre giret i det andre. I alle tilfelle er det gøy å sammenlikne dem, når jeg er så heldig å ha en venninne som stilte opp for å holde meg med selskap og filme løpene! Det første løpet er øverst:

Hvis du, som jeg, synes det er vanskelig å følge med på to løp samtidig i full fart, har jeg laget en saktefilmversjon til deg:

Du kan forresten vise en hvilken som helst youtubefilm sakte hvis du bruker chrome som nettleser – da får du opp innstillinger for det nederst til høyre på tannhjulet, sammen med valgene for oppløsning. Veldig kjekt når man vil studere hoppteknikk!

Det var et kjempekick for meg å løpe med Smiley, selv om det bare var en liten og uviktig blåbærkonkurranse. Jeg har lengtet sånn etter å trene henne, og nyter det fortsatt til fulle. Jeg lengter også etter å konkurrere med henne, og er veldig klar over at det ikke er noen selvfølge at man får en morgendag. Så mye som livet hennes har hengt i tynne tråder, har jeg fått mer enn nok påminnelser om å sette pris på de gledene vi får sammen. Vi hadde det kjempegøy i går, begge to 😀 

Til slutt en takk til Stovner Hundeklubb for arrangementet og til Irene Yrstad som dømte og hadde laget blåbærbaner på akkurat passelig nivå for oss!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: