Smiley på blåbærtur til Sandefjord

I dag har vi vært så heldige å blåbærtrene hos Sandefjord Hundeklubb. Et litt trangt og kaotisk startområde med uoversiktelig rekkefølge og raskt inn og ut (liten hall) gjorde at vi fikk testet ut startrutinealternativer, og øvd oss på å takle situasjoner Smiley synes er for tette. Jeg fikk prøvd noen varianter med både grime, lekevennlig bånd, separat leke og leverposteitube, og fant en logistikk som fungerte bra etter hvert. Det er også overraskende enkelt å ta henne på armen inn gjennom døren mot start, det skal jeg definitivt utnytte igjen senere! Det ble også veldig bra for oss å ha lagt igjen en leke ute som vi kunne løpe til sammen – sånn blir målområdet bare en transportetappe vi skynder oss gjennom for å komme ut til moroa. Klar fremgang på dette området, og veldig verdifull trening!

Synes også det er kult at flere nå har blåbærarrangementer uten fokus på resultatliste – i dag var det premie for feilfrie løp, uten plassering! Jeg tror det er bra for fokuset vårt at unghundtreningen har minst mulig konkurransepreg for handlerens del, men at hunden likevel får trent på konkurranselik situasjon.

Jeg hadde forresten pyntet meg med den fantastiske Smiley-tskjorten jeg fikk av Camilla til jul 😀

IMG_6811

Agilitymessig var det mer tricky denne gangen enn forrige gang vi prøvde oss – banene var mye vanskeligere for oss. Siden jeg er en erfaren handler som skal gyve løs på klasse 1 igjen, tenkte jeg å dele litt mer detaljert akkurat hva som var vanskelig for oss; det er nemlig en ganske vanlig vanskelighet!

Det var to baner med to forsøk hver, noe jeg liker veldig godt! Det gjorde at jeg kunne prøve litt forskjellige løsninger. Det vanskelige for oss var noen lange serpentinlinjer som blir veldig enkle hvis hunden er skikkelig tight gjennom svingene, har korte steg og om handleren klarer å ligge foran, for eksempel for en liten hund med moderat fart. Da kan linjene holdes mer eller mindre rette. Hvis hunden derimot strekker ut steget og flyter ut litt i svingene, blir det en helt annen sak, det blir vekslende svinger og behov for mye mer handling. Dette er en typisk vanskelighet vi kommer til å møte i klasse 1, og bra trening for meg å finne løsninger på!

Dette er et forsøk på å illustrere den linjen som gikk igjen i alle fire løpene i dag, og som jeg syntes var vanskelig å gjøre skikkelig bra for Smiley:

Screen Shot 2018-03-17 at 15.11.07

Hvis du klarer å få hunden din på den grønne linjen – gratulerer! Da kan du bare beholde den på høyre hånd og løpe som ingenting. For Smiley med litt steglengde og 50 cm høye hindre i dag, ble det derimot mer i retning av variasjoner over den røde linjen, og jeg fikk prøvd noen ulike måter å løse det.

Screen Shot 2018-03-17 at 15.13.28

I det første løpet håpet jeg å klare å komme meg foran og gjøre en slags serpentin over hoppet for å kunne returnere henne ut i høyresving til tunnelen, men jeg klarte ikke å trekke henne nok inn så hun forsvinner rundt hele hoppet. Nesten akkurat det samme skjedde forresten mot neste tunnel også, selv om den linjen var litt enklere fordi de ikke kom mot en annen tunnelinngang om de kom feil ut av linjen, de kom bare litt for mye mot handleren et sted det ikke sto noen andre hinder:

I løp 2 forsøkte jeg å løse det ved å utnytte selvstendigheten hennes bedre, og ligge litt lenger foran. Jeg var også mer nøye med å trekke henne inn mot meg. Det holdt ikke helt, jeg fikk henne inn men klarte ikke å formidle behovet for å svinge vekk igjen mot riktig tunnelinngang, og hun endte med å blindbytte meg på rett linje inn i den “røde” tunnellinngangen. På linjen mot neste tunnel fikk vi samme syndrom igjen selv om jeg forsøkte å være tydeligere, så jeg repeterte det og fikk bra respons fra henne:

I neste bane var starten annerledes, men vi fikk akkurat samme serpentinlinje ned mot tunnelen i hjørnet. Denne gangen klarte jeg endelig å komme meg i posisjon for å varsle henne om svingen til høyre mot tunnelen! Deilig å ha en så selvstendig unghund at jeg kan løse ting på samme måte som jeg ville gjort med Kuling, men dette var vanskelig for oss, og det kjentes ikke som den optimale løsningen selv om løpet ble feilfritt:

Til det siste løpet gjorde jeg dermed det jeg hadde grublet på helt siden morgenens første briefing, nemlig å komme meg over på andre siden og ligge i innersving mot tunnelen. Det første stedet jeg gjorde det kjentes det veldig bra, definitivt riktig løsning med et framforbytte. På det andre stedet jeg forsøkte noenlunde samme variant, ble det bare tull. Jeg klarte ikke å komme meg i posisjon noe i nærheten av tidlig nok, selv ikke da jeg prøvde igjen! Jeg ble hengende i svingen ut av tunnelen for å hjelpe henne med å finne det første hoppet, og når jeg ser filmen skjønner jeg ikke at jeg i det hele tatt prøvde å bytte der. Et framforbytte hadde nok vært bedre enn det elendige blindbyttet mitt også, det kunne jeg varslet henne om litt tidligere. Smiley tok rotet mitt med sitt store smil, så jeg er glad for at jeg våget å teste. Akkurat dette regner jeg med at vi får plundre litt med i klasse 1 også, så det er bra forberedelse! Da får vi også enda høyere hinder å bryne oss på, og med økt hinderhøyde øker steglengden i svingene ytterligere.

 

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: