Velkommen, Mynt!

Sigurd falt for en valp i en finn-annonse, uten å egentlig ha noen planer om å skaffe valp på et par år. Hun er en tjuvparringsvalp uten planlegging og NKK-registrering, far er sheltie og mor er bc. Det var med andre ord en god del motargumenter, men er man forelsket er det ikke lett å legge fra seg tanken.

Han kastet mellom kron og mynt, det ble mynt, og dermed ble det en tur tvers over Norge for å hilse på henne. Hun viste seg å være en utrolig miljøsterk liten tass, på nivå med Orkan da han kom (og han hadde nok opplevd veldig mye mer enn henne, kom da han var åtte uker og hun er elleve). Nye mennesker er hun derimot mindre trygg på, så det har vi en jobb å gjøre med. Foreløpig virker det best å be nye mennesker ignorere henne, da bryr hun seg heller ikke om dem.

Det har vært mye logistikk og vanvittig mange mil i bil de siste dagene. Jeg og Smiley dro avgårde på rekruttsamlinge på fredag. Noen timer tidligere reiste Sigurd til Vestlandet for å møte valpen. Hun ble godkjent (godt hjulpet av Ida som fikk tildelt den skeptiske rollen) og ble med hjem – men siden Sigurd skulle til Sverige på lørdag for å konkurrere med Ville og Kuling, ble valpen igjen i Telemark. Takk for valpepass nok en gang, Ida!

Da Sigurd kom hjem sent fredag kveld oppdaget han at varmtvannsberederen vår hadde gått lekk, og det stod og rant hundrevis av liter vann i kjelleren. Vannet forsvant heldigvis gjennom gulvet på et vis (vi har fortsatt tilgode å skru opp terrassegulvet for å finne ut hvordan det er borte, om det går rett ned i grunnen eller om det faktisk er et gammelt sluk under der). Det var ikke stort å gjøre annet enn å skru av vannet, takke Gud for at det ikke hadde begynt å brenne med tre hunder alene hjemme, rydde opp det verste og sette på avfuktere.

Etter noen få timer søvn bar det avgårde til Ulricehamn, via Ski for å bytte bil og sette igjen Bris hos meg, og dra til Sverige for å konkurrere. Konkurransen gikk forresten bra – Kuling og Sigurd satte til og med et feilfritt løp! Heldigvis kunne han besøke Jessica og Anders i Jönköping i stedet for å kjøre hjem etter konkurransen sent lørdag kveld. Deretter gikk turen via Ski (for å bytte bil og ta med Bris), via Horten (for å låne en bil som ikke hadde ulyd, gammelSaaben er ikke helt i form), kjøre til Telemark og hente valpen, og til slutt endelig hjem med resultatet av myntkastet. Vi kaller henne Mynt!

Nå har roen endelig senket seg litt her hjemme, hun har fått lettere for å slappe av, er mindre bilsyk, liker både oss og de andre hundene (selv om vi begrenser kontakten med Kuling til et minimum og fortrinnsvis utendørs). Vi gleder oss til å bli kjent med henne, og er spent på hvem hun har tenkt å vokse opp til å bli!

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: