Smileys debuthelg på Melsom

Wow. Et passende ord å starte med, tror jeg.

Da jeg sto og ventet på briefing lørdag morgen angret jeg litt på at jeg hadde meldt henne på. Det var for tidlig. Det er hinder hun ikke kan godt nok enda (blant annet noen slalåminnganger hun ikke får til i nye situasjoner, og hun kan være usikker på felthindre på første forsøk, selv på trening). Jeg vil at min unghund skal være forberedt godt nok til å vite hvordan den skal håndtere alt som oppstår på banen før jeg kaster den ut i nye situasjoner, og det var hun ikke. Jeg har sett henne dempes, stoppe og snuse og vise at hun mister selvtillit når det blir for vanskelig, og jeg var redd for å bryte henne ned.

Den frykten hadde jeg med meg gjennom hele helgen, men Smiley bare vokste fra løp til løp! Dette er det første lagløpet, lørdag morgen. Her var hun veldig baby, lite selvstendig, men taklet det likevel uten å bli ukomfortabel:

Dette er hoppløpet fra søndag. Sjekk forskjellen! Hun var fortsatt litt dempet og hadde noen babytrekk, men hadde allerede vokst med syvmilssteg! Jeg syntes denne banen var skikkelig vanskelig, her fikk vi bruk for både lateral avstand, focus forward i starten, threadle (fra slalåm til tunnel), skarp sving ut av den første tunnelen, og bypass fra et hopp som sto midt i hundens linje på vei mot siste tunnel. Det ble ikke lett for meg å gjøre dette enkelt for henne, men hun tok det på strake labber og ga meg stadig mer trøkk og vilje ut av hver eneste sving! Til tross for rivet (da jeg byttet for sent og kom i veien) ble det andre plass – kun én hund klarte denne banen feilfritt.

Klasse 1-banene var høyst varierende gjennom helgen. Noen var jeg veldig usikker på, andre ga meg sjansen til å finne flyt og selvtillit med babyhunden min. Det utrolige er at Smiley tok premie i alle fire individuelle løp, i tillegg til lagnappet. Tre pallplasser på fire klasse 1-løp. To napp. Et NM-napp med laget og dermed halvveis klar for å være reserve for Underdogs i NM 2018! Selv om vi har mye igjen å trene på før jeg synes det er rettferdig å be henne gjøre det hun kan på en konkurransebane, klarte vi å sy det sammen til en helhet og leke oss til mål – gang etter gang!

Etter det siste løpet på lørdag, hvor flyten innfant seg og de drømmene jeg har båret på så lenge gikk i oppfyllelse, fant vi en stor sten i skogkanten hvor vi satt en stund, bare hun og jeg, og kjente på gleden over at det endelig hadde blitt vår tur. Noen drømmer sitter langt inne, krever vanvittig med tålmodighet, og fører med seg mye usikkerhet og mange tårer. Smileys reise mot å bli agilityhund har vært langtfra lett for noen av oss og vi sliter daglig med problemadferden som utviklet seg i de lange periodene hun måtte holdes i ro. Men jeg hadde fått smaken på følelsen av å løpe med henne, og den følelsen har jeg drømt om og lengtet etter og visualisert selv om hverdagen har vært mer preget av bur og bånd og behandling og rehabilitering enn av agilitytrening.

22860163_10155599973455673_2408277813870321683_o

De siste par månedene fra vi endelig kunne begynne å virkelig trene igjen, har vært en jevn oppoverbakke med sommerfugler i magen! Jeg håper så inderlig at vi har mye mer moro foran oss enn vi har bak oss.

Det første feilfrie løpet finnes det forsåvidt film av, men den er så uskarp at man ikke egentlig kan se hva hunden gjør eller hvor hindrene står. Vi skylder på at enhjørninger er usynlige 😉

Legg merke til det tomme båndet på bildet fra pallen – hun var usynlig der også. (Smiley liker ikke å ha fremmede hunder tett på seg, så hun slipper å være med på premieutdeling.)

smileyIMG_7472

I stedet byr jeg på et feilfritt løp fra søndagen, den klasse 1-banen jeg gledet meg mest til å gå etter briefing denne helgen. Jeg har forståelse for at det er vanskelig å lage baner som er enkle for alle ender av det utrolig varierte spekteret man har på en startliste i nybegynnerklassen, og setter dermed ekstra stor pris på de som får til baner hvor det flyter. Denne var det Gondola Guttormsen som hadde æren for.

Kuling kom i skyggen denne helgen, og fikk lide litt av at handleren sliter med å omstille handlingen sin godt nok fra en myk og dempet unghund til en småsprø syvåring som vil ha mye mer plass og sterke beskjeder. Vi disket på noen filleting, som at jeg forventet at han skulle svinge bedre enn han gjorde og ikke huket ordentlig tak i ham mellom to hinder. Men vi fikk også til noe bra – i A3-løpet søndag var jeg veldig forberedt på å diske ham for vippen, selv om den var et av de siste hindrene og vi var feilfrie frem til det. Han leverte, og da jeg hadde forsikret meg om at han faktisk stod så bra som jeg ville, kunne vi gå i mål og innkassere pallplass.

Om fire uker er vi på vei til WAO, og der blir det Kulingfokus hele veien til mål. Frem til det er jobben min å fokusere på at Smiley skal få et enkelt og oppbyggelig møte med konkurransebanene, og at Kuling skal få så mange påminnelser som mulig om hvor kriterieskapet står, hva slags skap det er og hva som er inni skapet. Det blir mye på rappen i mai og juni med WAO, NM og uttakskonkurranser til FCI-VM og Nordisk mesterskap. Da har jeg ikke råd til kriteriedisk for dårlige felt, så det må vi legge et solid grunnlag for!

Til slutt er det en masse fine mennesker å takke etter helgen:

Camilla som lånte meg ankelskinne så jeg i det hele tatt kunne løpe – jeg har et gammelt overtråkk som har spøkt stadig mer fra den begynte å lugge litt på rekrutten, og etter torsdagens trening ble huden med da jeg tok av sportsteipen. Uten skinne hadde denne helgen ikke latt seg gjennomføre!

Tone Cecilie, som ikke bare har prestert vilt bra selv i helgen, men også har delt ut seierssjokolade, gode klemmer og bestilt enhjørninghalsbånd til debutanten.

smileyIMG_7470

Catrine, for godt selskap, filmhjelp, klemmer, holding av enhjørning under lagløp, og enhjørninglyslenke som får pynte Smileys bilbur.

Sigurd, for at jeg etter mye om og men fikk kjøpe den svarthvite valpen, og for at du lever med henne i hverdagen til tross for at hun er ekstremt krevende. Han har forresten levert 3/3 feilfrie løp med Bris på søndag, i tillegg til å nappe ferdig begge hundene sine til lag-NM2018!

Sponsorene våre, AquaDog og Din Dyreklinikk – dere har en stor del av æren for at Smiley ikke bare er frisk og skinner som en stjerne, men at hun i det hele tatt lever. Vi setter utrolig stor pris på dere!

Til slutt: takk til alle dere som skjønte hvor stort det var for meg å endelig få løpe med enhjørningen. Klemmer, gratulasjoner, komplimenter; det har varmet mer enn jeg tror jeg kan formidle med ord! Reisen med Smiley har vært lang allerede, men jeg håper den skal bli mye, mye lengre – og mye, mye morsommere!

21078606_10155415918675673_2308147911936629083_n

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: