Dette har jeg drømt om, og denne karamellen skal jeg suge på for alt den er verdt! Når vinternettene kommer, mentalt eller fysisk, er det disse minnene vi flyter videre på. Kuling, en liten hund med et enda mindre ego – men likevel en stjerne!
Tusen takk for alle gratulasjonene! Det som kanskje har rørt meg aller mest, er hvor mange som har unnet oss dette! Alle som har kalt det en velfortjent medalje, alle som har grått gledestårer med oss, og alle som heiet på oss! Tusen takk, dere var med og gjorde dette til den helt unike opplevelsen det var!
Takk til alle som har heiet, filmet, klemmet, krysset fingre, sendt meldinger og gratulert!
Spesielt takk til Sigurd – for fellesskap, samarbeid, støtte og kjærlighet. Du er nesten alt for både meg og Kuling.
Tusen takk til Camilla, som varmet opp og belønte Kuling før og etter begge finaleløpene så jeg kunne holde meg i skyggen og fokusere på det jeg trengte. Da jeg hadde briefet finalebanen feil, var det godt å kunne bruke noen minutter på å visualisere riktig vei oppå minnene om den veien jeg ikke skulle ta, så jeg var sikker på at kroppen ville velge å sette bena rett mellom bommen og mønet!
Takk til Ole Kristoffer, Kjersti og Benedicte som på hver sin måte var med og gjorde stas på oss i helgen – helt til sent søndag kveld med bobler og grilling! Gode følelser er best i fellesskap!
Takk til Nina Bergersen som ga Kuling halve isen sin før kvalifiseringsløpet lørdag, du skal gladelig få de prosentene i medaljen som du hadde lyst på! Vi har en ny tradisjon på gang, og før det siste finaleløpet søndag kjøpte jeg en av de siste kroneisene de hadde i kiosken så Kuling skulle ha akkurat passe mye is i magen!
Takk til Thomas Sissener og Din Dyreklinikk som ryddet tid til oss, gikk grundig over Kuling og gjorde meg trygg på at det var forsvarlig å starte i NM selv om jeg uten å helt vite hvorfor måtte trekke ham fra finalene i WAO. Kuling er tilbake i form, og det var godt å kunne kjenne meg trygg på det!
Takk til Lisa Trøim og AquaDog som også er med og følger opp hundene våre – Kuling har aldri hatt lett for å bygge styrke og balanse, så svømmingen er ekstra verdifull for ham! Den kraften han sparket fra med ut av svingene i helgen er ingen selvfølge for meg!
Sist, men mest: takk, kjære Kuling! Sammen vant vi over redsler og nerver, vi elsket finalestemningen og jubelen, vi fant flyten på banen der hvor verden rundt står stille og det bare er oss. Vi tok ut alt vi hadde, og vi klarte å prestere vårt beste når det virkelig gjaldt. De opplevelsene jeg har fått på banen med deg er krydder som er med på å gi livet mitt smak og farge! Du er en helt spesiell liten gutt, og sammen har vi et helt spesielt bånd.
Det å prestere tett opp mot vårt beste i så mange løp på rad, når det i tillegg er press på, er en spesiell følelse. Det er mange som er gode nok, men man skal også ha en porsjon flaks og en god dose timing. Jeg har lenge visst at vi var gode nok til å ta en mesterskapsmedalje, men om den timingen og flaksen noen gang vil inntreffe vet man ikke før etterpå. Nå vet jeg det! Og jeg vet jo også at jo bedre jeg trener, desto mer flaks får jeg 😉
Finalebanene passet oss ganske godt, vi har de rette ferdighetene til å gjøre dem bra. Men hoppbanen vi kvalifiserte oss fra på lørdag, var langt fra min drømmebane! Jeg forstår fortsatt ikke helt hvordan jeg klarte å komme meg opp til den slalåminngangen for å hjelpe Kuling, men tror at heiaropene fra blant annet Silje var en magisk del av miksen!
Så mange følelser!
Det er ganske kult å høre der man ligger i mål og puster at man har gått opp i ledelse – og den æren fikk jeg to ganger på søndag! Kesia Gautun livestreamet de siste startende i finalen og seiersrundene, på Norsk Agilityside (jeg tror du må være medlem av gruppen for å se streamen, men du kan klikke deg inn via linken her: https://www.facebook.com/kesia.gautun/videos/10156304536284326/
Det er også ganske kult å løpe seiersrunde, selv når bena svikter og man nesten ikke klarer å ta seg rundt banen på runde 2!
Det er dessuten skikkelig heftig å stå på pallen og høre nasjonalsangen, selv om min kjære firebente lagkamerat akkurat da var veldig opptatt av om ikke han og gullvinner Gosh burde lage valper med én gang 😉
Sigurd livestreamet premieseremonien på One To Watch-facebooksiden:
Ok, de andre hundene konkurrerte også under NM-helgen, Smiley med napp i hopp 1, Bris tok seg til finale nok en gang og fikk sammenlagt 16. plass, og Ville var nok en gang helt fantastisk i ag2 (bare en fille-vegring fra det etterlengtede siste nappet). Det ag2-løpet er faktisk et av de fineste løpene jeg har sett fra henne og Sigurd, intenst og offensivt!
….og hvis du befinner deg et sted hvor sølvfilmen ikke kan sees på grunn av opphavsrettsbegrensninger på musikken jeg har brukt er det likevel ingen grunn til å fortvile. Jeg har lagt ut finaleløpene hver for seg også 😉