Sommer i skyggen

Vi har hatt noen uker hjemme denne sommeren. Mens Sigurd stort sett jobber de fleste av døgnets våkne timer (på kontoret på dagtid og med båtmotor på kveldstid) holder jeg som vanligvis skriver her i bloggen (Ingerid) fortet i skyggen på grunn av en hestekur med antibiotika. Jeg trives riktignok best i skyggen til vanlig også, særlig nå som det er hetebølge, så det passet i grunnen fint å ta noen uker pause fra alt det jeg vanligvis bruker kreftene på og ha fokus på restitusjon. Kroppen har vært overtrent siden seiersrunden på NM vippet beina ut av spill i starten av juni, og jeg har hatt irriterende tendenser til magesår det siste året og det kommer forhåpentlig antibiotikakuren til å få orden på. Livet i skyggen er ganske behagelig, og jeg hviler ikke bare av nødvendighet men også fordi det er deilig denne gangen!

IMG_9096

Det fine med å planlegge å gjøre veldig lite er at man får gjort ganske mye, bare på ikke på den samme måten. Jeg har endelig fått tatt tak i en del kontorarbeid og planlegging. Huset er  ryddigere enn det pleier – jeg har krefter til å rydde opp etter at jeg har gjort noe. Hundene mine har dessuten fått litt trening! Selv om jeg ikke kan løpe, kan jeg gruble, planlegge, peke, forklare og belønne. Dette er egentlig den første skikkelige treningen jeg har fått til siden før Smiley debuterte i april. Vi har såklart gjort noen småøkter innimellom gjennom våren, men den siste uken har jeg kunnet plukke opp prosjekter, gjøre flere små økter per kveld etter at den verste varmen gir seg, og følt at jeg faktisk får lært hundene noe – ikke bare aktivisert dem.

Det er prosjekttrening jeg liker best. Ta tak i en ferdighet jeg synes vi mangler forståelse på og gruble ut innfallsvinkler som kan illustrere kontraster for hunden (denne slalåminngangen er riktig, dette mener jeg med denne handlingsmanøveren, dette er det viktig at du tar deg tid til når du samler deg for et hopp, osv). Gjøre flere økter på samme tema over en begrenset tidsperiode, og se pollettene trille på plass for hunden min.

For Smiley har hovedfokuset vært på å bygge selvtillit i slalåmen. Om en drøy uke skal vi på Hulahoppet og jeg vil veldig gjerne se henne drive mot slalåmen med større suksess enn hun hadde på Lillehammer. Hun har en fantastisk forståelse på gang hjemme i egen hage, og jeg tror det er steg én mot å få det til i nye baner på nye steder også. Jo mer hun egentlig kan, desto enklere blir jo det vi møter på stevner, og desto mindre krever det av henne når det er andre faktorer som spiser en større del av fokuset hennes enn på trening.

Sånt som dette, hvor hun naturlig ville landet langt forbi inngangen (avstanden fra hoppet er 2,5 meter – jeg flyttet det gradvis nærmere og nærmere) krever ikke bare stor vilje og forståelse, men også ekstrem samling:

Vi har også puslet litt med hender og verbaler. Jeg bygger det meste av handlingsforståelsen rundt føttene mine, så ting jeg kan gjøre sittende er veldig uvant for henne. Samtidig perfekt aktivisering av energibunt når jeg helst bør sitte stille i skyggen 😉

For Kuling har det dels gått litt på oppfriskning av slaåminnganger (vi har en akilleshæl i venstreinngangene fordi de i utgangspunktet var svake, noe som gjør at jeg ofte hjelper ham handlingsmessig, men som igjen får til følge at han forventer hjelp og ikke bruker den forståelsen han egentlig har fått) men jeg har også tatt så smått tak i RC-feltene hans igjen. Det irriterer meg at RC’ene hans i praksis kjennes såpass usikre at jeg ikke våger å bruke dem når det virkelig teller, sånn som i mesterskap. Jeg har lært inn løpende felt på flere forskjellige måter gjennom de ulike hundene jeg har trent, og Kulings er de jeg er desidert minst fornøyd med.

Kuling har bra stil, jevne steg, bra fart, god separasjon. Han treffer stort sett, men høyere enn jeg skulle ønske, og om det skjer noe før eller etter bommen som gjør at han må redusere steglengden (som for eksempel en diskriminering på vei til bommen) kan han plutselig ikke rekke frem, og få en hårfin miss. Det han mangler er viljen og forståelsen for å legge inn et ekstra steg når det trengs. Siden jeg har fått langt bedre resultater ved ren shaping av treff (det gjorde jeg med Orkan, omtrent slik Mona Grefenstein blant annet lærer ut nå), og med start på target (Smiley, Ville og et par elevhunder), kommer jeg nok ikke til å bruke den samme tilnærmingen som jeg gjorde med Kuling igjen. Jeg liker å ha den tydelige, glassklare forståelsen i bånn, og kunne gå tilbake til et trygt nullpunkt hvor hunden alltid leverer treff. Nettopp derfor har jeg eksperimentert litt med Kuling og klikkertargeten, som gir ham umiddelbar tilbakemelding på hva som er bra nok innenfor et ganske snevert kriterie:

Vi har også svømt en hel del, mest i basseng men også litt i havet. Øktene på AquaDog hver uke gir resultater! I våres var muskelmassen i Kulings rygg nede på et lavmål igjen (etter å ha sett bra ut i vinter), men nå er han i ferd med å bygge opp noen solide ytrefiléter, og kjennes ikke like knoklete å ta på. Ikke bare det – han er mer stabil, mer solid og det synes når han går på vekta. Jeg setter stor pris på samarbeidet med AquaDog, dette kjennes som en riktig brikke å prioritere i puslespillet vårt!

For å ikke kjede verken meg eller hundene under svømmeøktene finner jeg gjerne på diverse småtriks så vi har noe å jobbe målrettet mot og ikke bare kaster belønninger tilfeldig. Smiley har for eksempel fått orden på høyre/venstre-forståelsen sin, mens Kuling har overført threadlekunnskapene til å svømme rundt en flyteleke:

Neste bassengprosjekt jeg har lyst til å ta tak i, er å fikse avleveringene deres. Smiley leverer veldig bra i agilitysetting, men i bassenget slipper hun gjerne leken i vannet rett foran meg. Kuling leverer generelt dårlig både i vann og på land, så her har vi en gylden mulighet til å fikse en ferdighet mens vi egentlig trener muskler!

Frem mot avreise til Hulahoppet blir det mer slalåm- og RC-fokus. Det blir det til høsten også! Hvis du har lyst til å lære mer om hvordan jeg tenker rundt både slalåminnlæring og løpende felt, finnes det en gylden mulighet helgene 15.-16. september og 20.-21. oktober. Det blir to halve helgekurs, slik at du kan være med på det ene eller begge alt ettersom om du er interessert i bare det ene eller begge deler. Ved å ha én dag slalåm og én dag RC begge helgene reduserer vi belastningen på hundene og gir mulighet til å trene hjemme på det dere har lært i en måned. På den måten håper jeg å både kunne gi en god start på innlæringen for de som trenger det, men også å kunne løse opp i skikkelige floker, sånn som jeg nå jobber med å tette de hullene Kuling har i sin forståelse. Påmelding ligger på kurssiden!

Screen Shot 2018-06-28 at 12.17.02

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: