Jentetur til Dala-Floda

Siden det ikke ble EO-tur på oss innførte jeg noen tiltak for å minimere depping og scrolling hjemme fra sofaen. Jentetur med Tone Cecilie til et dobbelstevne i Sverige kjentes som bra avledningsmanøver, og selv om jeg har kjent litt på EO-sjalusi tror jeg tross alt at vi gjorde gode valg.

Smiley har “som vanlig” (ja, jeg er muligens i ferd med å bli bortskjemt!) levert bra, et napp i AG2 og det kunne lett vært to om ikke jeg hadde sparket ned et hinder for henne… Her er nappløpet:

Helgens helt og den som fortjener fokus er denne gangen Kuling! Han har levert vanvittige fire av fire feilfrie løp! Jeg tok ham med på turen fordi jeg kjente behov for å samkjøre meg med ham etter lang konkurransepause og utlån til Sigurd. Kuling og Smiley er ekstremt forskjellige i modus og vilje på banen, og jeg har ikke lært meg å skifte modus mellom dem effektivt nok til at det føltes bra å skulle gå rett på Nordisk uten å ha konkurrert sammen igjen. Det viste seg å være omtrent som jeg hadde forutsett:

Det første løpet var slapt, med store svinger og lang responstid (sikkert fra oss begge men det synes jo bedre når Kuling bruker tid på å svinge enn når jeg bruker tid på å gi signal) – men tross alt feilfritt:

I lørdagens andre løp var han superhelt! Han er veldig lydberørt, og skudd tar ham rett i panikkmodus. Tordenværet gjorde ham så bekymret at han helst ikke ville noe annet enn å stikke lukt åt skogen, men samtidig gjør agility ham så glad at han nesten ikke kan være redd samtidig. På start var han så mamma-avhengig at han ikke klarte å bli sittende, men likevel gikk han inn og leverte et sterkt løp! Jeg var stolt, hadde gåsehud helt ned på leggene, og rørt over den tilliten han viser meg når han stoler på meg selv om han åpenbart er livredd:

Søndag morgen startet med nok et feilfritt hoppløp. Mange av helgens baner var forholdsvis enkle, og jeg ser på filmen at jeg kunne puttet mer engasjement i denne. Det blir lett slapt om jeg ikke føler at jeg trenger å anstrenge meg for å få det til:

Og ble avsluttet med et lite kick av et agilityløp på en bane hvor jeg ikke var sikker på at vi ville få til ting! Kuling leverte et nydelig løp, responderte på threadlene mine, jeg rakk akkurat det jeg trengte (men ikke så mye mer) og vi var påskrudd begge to. Grunnen til at jeg valgte å kjøre stoppfelt på begge bommene denne helgen selv om de var forholsvis rette var at vi trenger å vedlikeholde stoppfeltene. Uten vippepasseringer på hele helgen ble det bommene som fikk tjene til nesedyttetrening 😉

Reiseselskapet Tone Cecilie og Herr Flick nailet attpåtil to feilfrie løp! En skriver- eller tidtakertabbe gjorde at det ene ble uten napp, men et napp ble det med hjem i bagasjen. Bra uttelling for de timene det tar å kjøre til Dalarna!

Jeg reiser gjerne til Gagnef igjen (det var forresten der vi hentet Bris for snart ti år siden), men venter helst til de har skaffet flere sandsekker. Hinderkvaliteten bekymret meg… Forresten tror jeg vi også kan være ganske fornøyde med premiene vi stort sett får på stevner i Norge! Etter to stevner i Sverige har vi fått med oss denne sløyfehaugen, men ikke så mye annet gøy å vise til (noen godbiter, en leke og magnumflasken med cider som alle vinnerne fikk på Hula). Mulig vi rett og slett er bortskjemte til vanlig? Bortskjemt liker jeg å være, i så fall 😀

IMG_9546 Hula sløyfer

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: