Villes har en over-extension-skade

IMG_9679ville

I da var vi på Din Dyreklinikk for å få Villes vonde tå undersøkt av spesialist Thomas Sissener. Det vil si, den er ikke så innmari vond lenger, det har gått mye riktig vei i det siste! Hun har vært haltefri en stund, bortsett fra en episode i helgen hvor hun hadde sneket seg til å leke med Mynt. Ville satte stor pris på å ha med seg Sigurd på klinikken nå som hun ikke hadde den vante støtten av resten av flokken sin – jeg er jo innom hver fjerde uke med alle fem for å få stemplet passene deres og hun synes det er mye tryggere å være en av fem enn alene med fremmede folk og skummelt utstyr. Sigurds trygghet og liberale utdeling av godbiter var akkurat det hun ønsket seg i dag.

IMG_9698

Thomas fant litt fylling i det samme leddet vi lokaliserte ubehaget til ved forrige undersøkelse. Vi tok også et nytt røntgenbilde for å være sikker på at det ikke kunne være en stressfraktur, de kan nemlig være vanskelig å se når de er ferske. Ingen funn på røntgen, så da er vi sikre på at det er en bløtdelsskade. Ligamentene kjennes ok. Antakelig har hun strukket en sene og skadet leddkapselen ved å få tåa bøyd hardt bakover i en dum landing eller ved å henge fast tåa i noe. Det virker lite sannsynlig at hun har en betennelse i leddet, siden hun har blitt såpass mye bedre på seks uker aktivitetsbegrensning i tillegg til at hun fikk betennelsesdempende i starten.

IMG_9707

Da Thomas beskrev hvordan skaden sannsynligvis har oppstått, ble jeg mer sikker på hva som har skjedd. På vei hjem fra uttaksstevnet i Bergen hang Ville fast en labb i underkant av buret da hun skulle hoppe inn etter en luftepause. Labben satt fast i døråpningen og hun klamret seg fast inne i buret, jeg måtte slepe henne ut etter nakkeskinnet for å få frigjort labben. Det var dramatisk der og da, men hun var ikke halt. Likevel er det sannsynlig at denne episoden har noe av skylden, og at den i kombinasjon med en  liknende bevegelse senere (kanskje en dum landing fra et hinder, kanskje når hun har klatret inn eller ut av bassenget i hagen) er årsaken.

IMG_9703 sissener

Planen for de neste ukene er å ha henne med på seilferie (hvor hun uansett ikke har plass til å løpe særlig fort) og la henne gå små lufteturer i bånd. Vi skal tilbake til Din Dyreklinikk om en måned, og om alt går riktig vei til det kan vi forhåpentlig begynne opptrening igjen i September.

Det viktigste av alt er at vi ikke skaper et kronisk problem av noe som egentlig var en akutt skade, så her graver vi frem tålmodigheten! Det har vi god erfaring med fra tidligere skader – det blir ofte bedre til slutt enn man frykter der og da, og selv om det kan kjennes utrolig kjipt å miste deler av agilitysesongen er ikke tiden like evig når man ser tilbake på den senere. De åtte månedene vi holdt Smiley i ro og rehab med skulderskaden kjentes uoverskuelige der og da, men nå er det bare en tøff tid vi ser tilbake på med større styrke.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: