Kveldsstevne i Sandefjord

I går kveld hadde Sandefjord Hundeklubb offisielt agilitystevne! For min del første gang jeg har mulighet til å delta på et kveldsstevne og jeg tar gjerne flere sånne! Kanskje med færre klasser så man blir ferdig litt tidligere på kvelden, men alt i alt synes jeg dette var en alle tiders kveld til tross for regn, dårlig underlag, baner jeg ikke helt ble kompis med og makshøyde på hindrene.

Hva gjorde kvelden så bra? Venner, Smiley, agility! Påfyll av både action, utfordringer og godt selskap! Definitivt komponenter som gjør livet verdt å nyte. I drittværet var det perfekt å dele kakao, latter og nye variasjoner over temaet ansettelsesintervju ved Ministry of Silly Walks!

 

 

 

 

 

 

Resultatmessig ble det dessuten også uttelling: både Kuling og Smiley vant. Sandefjord Hundeklubb og sponsoren Europris skal dessuten ha skryt for masse premier – disse to seirene ga mer uttelling premiemessig enn de 13 sløyfeplasseringene vi tok på HulaHopp og i Gagnef-Floda til sammen!

41052391_341887269880650_6977849746599690190_n

Smiley tok sitt første napp i hopp 2. Jeg ble ikke komfortabel med slutten av denne banen på briefing – det var vanskelig å komme seg foran nok til å signalisere høyresvingen mot muren, man kunne komme seg til den andre siden om man våget å løpe inn i threadlen på #13, men om man ikke fikk til en av disse var det egentlig ingen gode steder å bakbytte. Jeg innså at jeg måtte ta det litt på sparket når jeg så hva jeg rakk, og da jeg vel kom dit innså jeg at jeg ikke rakk noe som helst selv om jeg virkelig prøvde å stikke så tidlig som mulig fra hinder 13 uten å forvirre henne til å misforstå threadlereturen (en av prioritetene mine er å gjøre henne trygg og la henne stole på handlingen min så jeg unngår å stikke veldig tidlig foreløpig).

Smiley dro på i sluttsekvensen og viste den ekte farten sin for første gang i konkurranse! Jeg hadde ikke sjanse til noen av de handlingsalternativene jeg mente var gode, men gjorde to bakbytter på litt klønete steder og hun fikk finne sluttlinjene nesten bare på verbal. Der imponerte hun meg virkelig, og det var et skikkelig kick å se henne løpe sånn uten å tvile på linjene og gå i mål så langt foran meg!

Jeg telte opp seks konkurranser med til sammen 25 løp i Dogweb’en hennes før denne kvelden. Med noen løp i Sverige i tillegg har vi likevel veldig lite erfaring sammen. Nettopp derfor er det spennende å briefe baner for henne, på en måte jeg ikke alltid har klart å finne med en stadig mer erfaren Kuling som kunne få til nesten alle baner vi prøvde oss på. Noen ganger, på skikkelig smarte baner som innbød til høy fart og utelukket muligheten til å forsikre seg om at hunden gjorde jobben sin før man stakk videre, men med unghund får jeg den følelsen hele tiden.

På den ene siden  er jeg usikker på hva hun kan både i hinderferdigheter og handlingsforståelse. Jeg vil bygge henne opp og unngå at misforståelser stresser og forvirrer henne. Samtidig vil jeg ikke gå inn med mål om å hjelpe henne bare for å komme rundt banen. Jeg vil legge meg på et nivå hvor jeg er noenlunde trygg på at hun vil skjønne hva jeg mener, men uten å gjøre hele løpet i den kjedelige komfortsonen hvor vi nesten ikke utvikler oss.

Når det vel går galt handlingsmessig vil jeg aller helst at hun ikke skal få med seg hva som skjedde, og det er jeg stolt av at jeg fikk til å flyte i agilityløpet. Hinderferdighetene er jeg mindre komfortabel med å la passere – på sikt må det være hennes oppgave fullt og helt å ta seg av den biten hvis jeg skal kunne handle ideelt på vanskelige baner, og for å kunne gjøre det må hun vite hva kriteriene er og at det har verdi å anstrenge seg for å overholde dem. Dermed plukket jeg opp rivet hennes, selv om det kanskje kom fordi jeg var for sen med svingverbalen i forkant av hoppet, og lot henne gjøre det om igjen med en liten smule ekstra anstrengelse (la meg nevne at hun er meget godt utdannet i hoppteknikk, og at dette er en feilrutine som er innlært og belønt frem på trening i all hovedsak, ikke noe nytt for henne!):

På den samme måten vil jeg også helst utfordre feltene hennes til det punktet at jeg er usikker på om hun vil klare å levere hver eneste gang jeg konkurrerer, akkurat som vi gjør på trening. Det er sånn vi utvikler oss! Lagløpet er et godt eksempel på dette – jeg valgte å blindbytte etter vippa selv om det var minst like lett å komme seg til den andre siden før den. Jeg valgte også å teste tight RC-sving av bommen selv om dette på ingen måte er ferdig innlært og kvalitetssikret. Hun trodde nok at bommen var en vippe (ny erfaring med lavt lys!) og feltet var langt fra perfekt, men jeg våget og hun traff!

Det kjennes bra å låne bort Kuling til Sigurd, de begynner å finne flyten sammen. Her er film av hoppklassen de vant:

De var også bare et lite filleriv fra seier i agilityklassen også, på en smart bane (som hadde vært enda morsommere om det var litt større avstander enkelte steder):

Noe av det som er gøy med å se Kuling løpe med Sigurd er at han faktisk gjør enkelte ting bedre enn han gjorde med meg. Visst, han svinger dårligere og ønsker seg generelt tidligere beskjeder. Men jeg synes han responderer bedre på Sigurds threadler, jeg synes han ser ut til å akselerere litt heftigere noen steder, og han kjøper blindbytter bedre fra Sigurd enn han gjorde fra meg. Jeg koser meg faktisk med å se dem ha det gøy sammen, helt uten å kjenne på sjalusi over hva de får til. Deilig!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: