THK Melsom høst 2018

Arrangere og konkurrere – den vanskelige kombinasjonen når det er stevne på hjemmebane! Denne helgen hadde vi i tillegg besøk, man vil jo åpne dørene for langveisfarende når man har ledige senger nær stevneplassen. Heldigvis for oss fant vi en bra balanse denne gangen, både jeg og Sigurd jobbet mange timer før, under og etter stevnet men vi fikk fordelt jobben på en god måte. Å komme hjem etter rigging og bygging til morgendagen og finne middagen nesten klar fordi mannen og gjestene hadde tatt hele jobben var veldig deilig!

IMG_1578

Grundig planlegging av samtlige måltider gjennom helgen på forhånd gjorde det også lettere.  På forhånd hadde jeg bakt pizzasnurrer, laget kald pastasalat med laks i lunsjbokser og handlet inn til alt vi ville trenge for fem dager. Det å spare seg en ekstra tur på butikken frigjør både tid og krefter! Jeg lærer stadig, og får kvittering – denne mandagen var ikke kroppen så sur som den ofte pleier å bli når jeg gjør større innsats enn helsa egentlig holder til! Enkel men bra mat, varierte oppgaver og hvile mellom slagene er tingen.

Smiley tok napp i begge løpene sine på lørdag! Hun mangler dermed bare ett napp i hver gren før hun har lov til å rykke opp til klasse 3. Jeg tror derimot at vi kommer til å bli værende i klasse 2 en stund til, kanskje ut året. I alle fall til og med Norwegian Open. Så hvorfor det da, når nappene renner inn og vi tilsynelatende har de ferdighetene som skal til? Jo, jeg vil at selvtilliten hennes skal vokse. Det tror jeg den gjør best på litt enklere baner. Der er det større sjanse for at hun velger riktig når hun tør å ta sjanser og jeg trenger ikke å blande meg så veldig mye i linjene hennes. I klasse 3 kommer det i tillegg behov for noen mer ekstreme hinderferdigheter som hun ikke er helt trygg på enda, eksempelvis vil jeg gjerne gi henne mer erfaring med de vanskeligste slalåminngangene på trening før vi må levere dem i praksis. På NO kommer vi til å få testet mye på åpenbanene, da er det godt å kunne velge å være i klasse 2 så hun antakelig får kjenne mer flyt og mestring der. På grunn av de lange skadeoppholdene i treningen vår har jeg ikke rukket å lære henne alt jeg synes hun bør være sikker på før vi går opp til det øverste nivået!

Så til løpene fra helgen. Vi startet lørdagen med hoppklasse. En helt ok bane med jevn flyt, men uten invitasjon til å dra opp hastigheten. Den krevde ingen ekstreme hinderferdigheter og jeg synes vi fant en grei rytme i handlingen, men vi fikk aldri farten helt opp. Et ok løp som kjentes fint, men ikke spektakulært:

Deretter var det tid for agilityklasse. Litt mer tricky bane med tunnel på tvers under bommen, men det var ikke vanskelig å treffe linjene om man bare våget å stole litt på hunden. Smiley ville helst la være å nesedytte i sanden og jeg forstår henne – jeg skulle ønske det var enkelt å forklare henne at du kan slippe på ekle underlag som dette men det er viktig alle andre steder… Den enkleste veien til Rom er å være konsekvent, så jeg valgte å bruke ganske mange sekunder på å vente henne ut til hun leverte akseptable dytter. Litt ambivalent, men ellers et fint løp og dagens andre napp:

Lagløpet føltes kaotisk, det samme gjorde lagløpet søndag morgen. Jeg gikk rundt og følte meg som en klasse 1-handler som ikke er klar for de litt vanskeligere lagbanene enda! Litt frustrert, helt til jeg innså at det som egentlig skjedde var at jeg mistet connection med Smiley i disse banene og det egentlig er akkurat det jeg har etterlyst. Jeg har ønsket meg at hun skulle våge å dra på og ta egne valg, jeg har ønsket meg mer fart og sorgløshet – da kan jeg ikke la meg frustrere av at skyggesiden av den medaljen er at det hender de valgene hun tar på egenhånd ikke er helt det jeg hadde planlagt! Lagløpene ligger på youtube, men jeg sparer spalteplassen her til det løpet jeg har mest lyst til å dele.

Søndagens hoppløp gikk på en herlig bane full av store avstander og masse fart, men som likevel var ganske tricky. Det ble langt færre feilfrie her enn i lørdagens mer jevne baner. Løpet ble ikke feilfritt (det falt en pinne) men det kjentes som ett av de beste vi har gått sammen hittil! Smiley dro frem farten sin, hun sløyfet steg der det gikk an, og jeg rakk likevel mer enn jeg hadde trodd jeg kom til å rekke da jeg briefet banen. Kjempemoro!

Denne banen var det Michiel Lazeroms som hadde desighet – jeg løper gjerne flere baner for ham! J3-banen hans fra søndag så også kjempemorsom ut. Den løp Sigurd og Kuling, dessverre med et filleriv men likevel et alle tiders løp.

Dette ble filmet med en annen telefon siden min gikk tom for strøm i feil øyeblikk. Jeg venter på å få filmen tilsendt. Hva synes dere forresten man skal gjøre med videoutstyr for tiden? Mobiltelefonen er i ferd med å bli så bra at det ikke føles logisk å kjøpe nytt kompaktkamera… Vårt vante vanntette agilityfilmkamera viste seg jo å være upålitelig da Smiley debuterte for et halvt år siden (ved å lage fullstendig uskarp film av det aller første nappet), så siden det har vi basert oss på mobilfilming… Jeg er ikke helt fornøyd – det blir oftest dårlig med zooming med mobiltelefoner og de takler ikke dårlig lys særlig godt. Hva er egentlig de beste alternativene nå?

(Jeg legger inn filmen av løpet her når jeg får den.)

Løp med ett riv gjorde de også på lørdag, da den siste pinnen ødela et ellers aldeles utmerket resultat:

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: