Sløyfeplukkertur til Ølen!

Det er tett mellom agilityen nå og en kunst å hvile skikkelig mellom slagene! Det blir bare et par dager hjemme etter Vestlandstur til høststevnet i Ølen før avreise til VM, og etter VM går det mer eller mindre slag i slag til Norwegian Open. Phew! Herlig men krevende.

Ølensturen ble påbegynt med en viss ambivalens – Ville gikk ureint igjen torsdag kveld og kan dessverre fortsatt ikke friskmeldes. Å forlate et strålende solskinn hjemme for å tilbringe helgen utendørs i surt regnvær bortsett fra de mange timene i bil, innebar en viss dørstokkmil. Da Smiley i tillegg kastet opp både fredag kveld og lørdag morgen og tydelig ikke var i form til å delta i den første klassen, lurte vi virkelig på om vi hadde tatt rett valg!

Derfra pekte det heldigvis oppover! Sigurd og Kuling startet med et feilfritt lagløp (laget var disket allerede før start siden vi hadde trukket både Smiley og Ville). Deretter fulgte de opp med ytterligere to feilfrie løp – totalt sett ble det faktisk 5/6 feilfrie på dem i helgen! Det er vanskelig å plukke ut et favorittløp blant så mange fine, men om du vil se resten ligger de på youtube. Her er lørdagens A3-løp, hvor Sigurd tør å utfordre både seg selv og Kuling på handling de ikke er helt komfortable med, og ror det i land på eksemplarisk vis:

Utover lørdagen kviknet Smiley til, holdt på maten og ble stadig piggere, så vi lot henne få stille til start. Hun kvitterte med å vinne begge klassene sine! Hun tok også sitt siste hoppnapp, så når vi føler oss klare for å stille i klasse 3 kan vi rykke opp! Det blir nok en stund til, vi skal som tidligere nevnt utvikle mer fart og selvtillit først. Det var en trøtt Smiley som hvilte på laurbærene og ønsket seg kos på magen lørdag kveld:

IMG_1812

Søndag leverte hun dessuten feilfritt i både lagløpet og i nok et hoppløp. Andre ting å glede seg over er 100% treffstatistikk på RC, solide kriterier på vippa, ja faktisk ikke noe trøbbel med kriterier i det hele tatt. Farten og trøkket har vært varierende (kanskje ikke så rart med tanke på at hun innledet helgen i dårlig form) men statistikken er jo lysende (3/5 feilfrie) og det kjennes vilt at vi igjen og igjen kan gå inn på stevner og levere løp av den kvaliteten vi gjør med så lite erfaring som vi har sammen! Bare å nyte og sette pris på det når man kan… Favorittløpet med Smiley fra helgen er egentlig lagløpet men filmen ble uskarp så vi slenger inn hoppløpet fra søndag i stedet:

Film av alle løpene fra helgen ligger som vanlig på youtube.com/ingeridklaveness!

Etter det siste løpet på søndagen var Smiley halt på venstre bakben. Jeg synes det er vanskelig å identifisere bakbenshalting, men det så mer ut som det kom fra kneet, hoften eller kanskje mageknip enn at det skulle stamme fra lengre ned på benet. Vi var på vei ned fra banen for å gå ned hundene, telefonen min var tom for strøm og jeg ropte på Camilla for å få hjelp til å filme haltingen (av erfaring vet jeg at film av fersk halting er gull verdt til senere analyse). Magen min knøt seg, jeg angret intenst på både Ølenturen, all agilityen vi har gjort i det siste, tvil rundt både treningsregimer og oppvarmingsrutiner innfant seg med hornmusikk og i bakhodet malte jeg opp scenarier for enda en trist høst med ro og rehabilitering (noe Smiley mistrives meget intenst med, vi har jo hatt to sånne perioder fra før og rukket å utvikle store mengder problemadferd underveis – hun trives best når hun får jobbe!). Alt dette mens Camilla holdt på å finne frem telefonen for å filme bevegelsene hennes.

Det er lettere å mønstre Smiley uten bånd, så jeg bøyde meg for å klipse av selen hennes og oppdaget at hun hadde fått et framben gjennom halsåpningen på selen…. Kunne det være? Men bakbenshalting? For straming i armhulen? Jo da – noen steg senere så hun allerede bedre ut og på et par strakser var hun haltefri, lett og ledig i bevegelsene og smilet var tilbake i ansiktet hennes. I alle dager!

Alle tankene jeg rakk å tenke på det lille minuttet disse to avsnittene har handlet om, ble en heftig påminner for meg. En påminner om å sette pris på at jeg har Smiley (ingen selvfølge etter de skadene vi har opplevd), at hun er frisk og at vi akkurat har opplevd en magisk agilityhelg med flyt på banen sammen! Jeg håper at jeg aldri kommer til å ta henne for gitt, aldri kommer til å slutte å glede meg over flyten vi har sammen, aldri kommer til å bli så godt vandt at jeg lar andre ting overkjøre den gleden. Samtidig håper jeg at angsten for at at hun en dag ikke kan leke med meg lenger vil roe seg med tiden – og at jeg får nok tid på akkurat det. For det er ikke sunt at jeg går i katastrofemodus på den måten jeg gjorde her! Jeg har ikke mental helse til enda en skade, samtidig som den mentale helsen min ikke burde avhenge av om hunden min er frisk eller ikke 😉

IMG_E3653

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: