Norwegian Open 2018

Agilitylivet ruller på i høy hastighet om dagen – jeg som stort sett skriver innleggene her (Ingerid) har hatt én dag alene hjemme hittil i oktober og det var i går! I dag går ferden videre til Bergen for kurs-uke, inkludert Smileys første flytur. Sommerfugler i magen!

Det gjelder å lade effektivt mellom så mye slitsom moro, så dette blir et kort innlegg. Aller mest lyst har jeg til å fortelle at Smiley nå er kvalifisert til klasse 3 i både hopp og agility – under et halvt år etter at hun debuterte i konkurranse og uten at hun fikk prioritet før i sommer – med WAO og NM og landslagsuttak og Nordisk var det naturlig å gi Kuling hovedfokuset. Wow! Det å løpe agility med Smiley føles helt spesielt, og det er tydelig når man oppsummerer at hun har fått til noen helt spesielle resultater også. Men veien videre ser enda lang og komplisert ut, og treningslisten over ting jeg gjerne vil at vi skal bli bedre på vokser fortere enn den krymper!

Åpenklassene på NO ga oss en smak på hvordan det føles å løpe virkelig vanskelige baner sammen. På en måte var det gøy – inspirerende baner som innbyr til høy fart og virkelig tester selvstendighet og hinderskills. Samtidig bekreftet det også magefølelsen min om at vi ikke er helt klare for klasse 3 enda. Smileys selvtillit er skjør, og det er lettere å bygge den opp på litt enklere baner. Jeg står derfor trygt i valget mitt om å planlegge noen klasse 2-konkurranser til. Jeg håper rett og slett at jeg klarer å bli i klasse 2 til de banene kjennes kjedelige og til Smiley med største selvfølge tar ut samme fart i konkurranse som hun glimter med på trening.

Miljømessig var NO også en enorm utfordring for henne – fire baner med til sammen åtte start- og målområder som ender i samme sentrale kaos midt i hallen! Takket være god hjelp fra Sigurd og Camilla, grundig planlegging av et lite skjermet område i nærheten av banene og at vi tross alt har kommet langt på denne fronten siden vi debuterte, klarte jeg å gi henne en fin belønningsstund etter hvert løp hvor hun våget å leke og kunne slappe litt av. Transporten inn og ut av hallen har vi noe igjen å gå på, men fremgangen er merkbar! Målet er at hun skal stole på at alle de fremmede hundene er der for helt andre ting enn å hilse på henne, sånn at hun ikke trenger å bruke energi på å bekymre seg for at de skal komme bort…

Med ti løp av hver hund er det alt for mye å dele i bloggen, men hvis du vil se alt ligger det på www.youtube.com/ingeridklaveness!

En av favorittene er Smileys siste A2-napp, som ga oss en av de gjeve elgene!

En annen er dette åpenløpet, hvor vi etter mange løp hvor banene rett og slett kjentes alt for vanskelige, kom i mål med kun et riv. Så mange ting vi aldri har gjort før, men likevel fikk vi det meste til å flyte. Det er mestringsfølelse!

Sigurd og Kuling hadde en del stang-ut-følelse gjennom helgen. Finalebilletten glapp på noen dumme filleriv som rett og slett kjennes ganske undøvendige. Men tross alt gikk de ti ganger inspirert inn på banen sammen, og i ti løp våget de å ta risiko, gi på og teste ferdigheter sammen. Jeg er så glad for å se dem ha det gøy! Særlig med tanke på hvilke bekymringer som svirrer rundt Kulings fremtid…

Denne A3-banen av Sandra Deidda fikk de til å se nærmest enkel ut – og man kan jo nesten tro at hinderet før bommen skulle tas fra baksiden 😉

…og denne J3-banen av neste års VM-dommer Sari Mikkilä fløt som smør!

Hjemturen med elg på dashbordet kjentes ikke så dum, selv om finalebillettene uteble for oss i år 😀

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: