Farvel, Kuling
Vi hadde noen fine siste dager. Kuling fikk leke masse agility, gå lange turer, spise ekstra godter, nyte novembersolens varme stråler i sofaen. Han ble stresset av at vi var lei oss, men det var også mye glede, kjærlighet og lek.
Tirsdag hadde han avskjedsfest. Vi gikk tur, delte napoleonskake, lekte agility, tok farvel.
Vi brukte favorittveterinærene våre til også dette – Din Dyreklinikk tilbyr muligheten for å komme hjem så man slipper å reise til klinikken. Kuling fikk en rask overgang fra han lekte og følte seg superkul til alt var over. Vi gjorde det så bra som vi kunne for ham.
På en merkelig måte var det veldig godt å ta ham i armene etter at han hadde sovnet og kjenne hvor avslappet han var. Det er lenge siden jeg har kunnet holde Kuling sånn, helt myk og trygg og uten bekymring.
Da han var død la vi kroppen hans i en liten kiste som vi hadde forberedt. Vi la den på et saueskinn som han vant i Ølen. Og vi sendte med favorittballen; den røde han kjøpte i Finland i 2015. Graven ble fin. Med utsikt over hagen og agilitybanen. Men det var ikke Kuling vi la der, bare kroppen hans.
Om det finnes en hundehimmel spretter det rundt en bekymringsfri, avslappet og lykkelig border collie blant solstråler, sauer, agilityhinder og store pinner i gjørmete vannkanter. En liten border collie som vi savner så inderlig.
Nå strides hodet og hjertet. Den rasjonelle delen av bevisstheten er lettet over at vi er ferdig med å vente på det vonde. Sikker på at det var riktig valg. Den emosjonelle delen er fortvilet, angrer, har et stort hull i både hjertet og hverdagen.
Vi vet av erfaring at sorg ser mildere ut i etterpåklokskapens lys. så vi forsøker å ta vare på hverandre og vente på at tiden gir oss avstand til det vonde.
Vi samarbeider med Din Dyreklinikk i Sandefjord
Vi samarbeider med AquaDog Vestfold
One To Watch 