Smileytur til Kløfta, november 2018

Jeg spytter inn noe hyggeligere her, midt i alt det triste. Smiley var nemlig på Kløfta på søndag. Det ble ingen resultatmessige seiere, men turen var definitivt verdt det! I A2-løpet satte vi beste tid med et riv og en vippeflygning:

Rimelig uvant å ikke rette opp en sånn vippeutførelse, men det har sin forklaring! Jeg har puslet litt med Smileys selvtillit, vilje frem og teknikk på vippa. Hun har vært forsiktig, gått over med stive ben og ventet til vippa var helt nede med å vektforskyve for nesedytter. En av tingene jeg har gjort, er å kjøre en del repetisjoner hvor hun får beskjed om å gå før vippa er nede (da har hun gått i det den slo ned), for deretter å be om nesedytter igjen og sjekke at hun fortsatt forstår kriteriene for den beskjeden. Det har sett kjempefint ut, og de raske repetisjonene har sett ut til å gi henne mer selvtillit på å gå lengre ut tidligere.

Da vi var på vei til mål på Kløfta sa jeg bare “Vippe”, ikke “Vippe-trykk” som jeg vanligvis sier. Hun fikk altså ikke beskjed om å stoppe. Hun rakk heller ikke å få beskjed om å gå før hun allerede var på vei av. Det kan hende at hun trodde vippa var en bom, siden verbalen lød annerledes og hun ikke hadde samme tydelige bilde som når vi har detaljtrent dette hjemme. Det kan også hende at hun rett og slett tok for seg og våget å hoppe rett ut i luften. Det får jeg aldri vite. Uansett – hun ble ikke redd. Det eneste jeg sitter og ønsker etterpå er at dette ikke var det eneste ag-løpet vi skal gjøre på noen måneder, så jeg får ikke kvittering på hva effekten av å slippe dette gjennom og bare juble for hvor modig hun var, på lenge!

Hoppløpet hadde ikke samme drama-nivå, men jeg er fornøyd med det også:

Aller mest fornøyd er jeg faktisk med det Smiley gjorde rundt ringen. Det er trangt og vanskelig for henne i denne hallen, og det ble noen utfall, men de var få og hun snappet raskt ut av det. Sammenliknet med da vi var i samme hall for blåbærstevne et halvt år tidligere, har vi kommet langt! Hun er målrettet på vei inn mot start, hun leker godt i mål, og hun kan ligge litt stille og vente mens jeg ordner praktiske ting på vei inn og ut (denne gangen var det skikkelig drittvær, så jeg måtte ha av og på litt klær).

Smileys fremgang gjør meg glad! Når vi i tillegg kombinerte stevnetur med besøk og bollebaking hos venninne, var denne helgen en god pause fra å se virkeligheten i øynene på hjemmebane.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: