Løpende felt: Smileys svingteknikk

Jeg klarer ikke å la være å bry meg om stil og bevegelsesmønstre – verken når det gjelder løpende felt eller i andre deler av agilitytreningen (og hundelivet forsåvidt). Da jeg endelig fikk inspirasjon nok og moralsk støtte på RC-treningsdagen vi hadde her hjemme i starten av november, kom jeg i gang med Smileys sving-grunnferdigheter. Hun har brukbare løpende felt på noenlunde rette linjer (om vi ser bort fra at hun noen ganger løfter det ene bakbenet). Svingene har vi egentlig aldri kommet ordentlig i gang med – vi mistet jo til sammen et år treningstid på de to første årene hennes til skader og rehab!

Den første tanken jeg hadde om tilnærming og metode var å gå ut fra den forståelsen hun allerede har og verdien for lave treff som er bygget opp ved hjelp av target. Jeg ville unngå target med høye kanter siden hun har historikk på å la være å sette ned alle bena (spesielt det høyre bakbenet men til dels også det venstre). Vi vet jo ikke hvorfor hun har gjort dette, men kanter man kan tråkke skjevt på er i alle fall ikke et pluss. Riktignok har klikkertargeten myke kanter og jevne overganger, men ideelt er det likevel ikke. Derfor brukte jeg en svart targetmatte mest for å hjelpe meg selv med å se hva jeg vil belønne. Dette var fokuset i de øktene vi gjorde på fellestreningsdagen.

Jeg fikk frem en hel del lave treff (har klippet ut et ganske tilfeldig utvalg her) men i videoanalysen etterpå og i samtale med andre kloke hoder ble jeg sikker på at teknikken ikke er bra om hun ikke setter bakben også i targetområdet. Rotasjonen rundt skuldrene blir ikke bra når hun helst vil levere rene frambenstreff og spare bakbena til bakken etter planken. Sånn så det ut på ren targetmatte:

Noen dager senere filmet jeg hennes egne valg av teknikk med litt ulike kriterier, for å se om noe av det ga utslag. Jeg fant frem igjen klikkertargetene for å kunne jukse meg til større foståelse enn hun har på bare planke – hun kjenner prinsippet godt og på denne måten kunne jeg sjekke hvordan hun over tid antakelig ville ha utviklet teknikken når hun ble sikker på hvor jeg ønsker at hun skal treffe.

Filmen derfra skapte mer hodekløe – i en litt for stor andel av repetisjonene slenger hun ned en labb eller to i perfekt targetområde, men vrenger kroppen rundt uten å bruke bakbena til grep og balanse. Både med tanke på treffsikkerhet over tid men aller mest med tanke på belastningen på kroppen hennes ble jeg sikker på at dette ikke var svaret. Smiley måtte lære noe mer enn bare treffkriterier! Et lite utvalg repetisjoner fra teknikk-testingen med 30×30 cm target, 30×60-target som dekker opp til ca 45 cm på feltet og uten target men bare med teip for å gjøre det lettest mulig å velge hva som skal belønnes:

Hodekløing, samtale med andre, youtubestudier og noen nye ideer senere ble jeg enig med meg selv om at det jeg egentlig vil ha i de tighte svingene, er alle fire bena plantet ganske samlet nederst på feltet. Jeg vil ikke ha spesielt mye reach fordi det betyr fart fremover, og jeg vil ikke ha veldig mye separasjon fordi det krever bedre feste og balanse. Fire ganske samlede ben (innenfor den nederste halvdelen av feltet) betyr et veldig samlet steg, nesten mer som satsen for et hopp enn som et klassisk løpesteg, og setter henne opp for å svinge skarpt men kontrollert uten å skli. Bra! Det å skape et deltajert måbilde er halve jobben!

Inspirert av andre som har brukt hopping inn og ut av boks (blant annet flere Silvia Trkman-elever) ble dette neste steg på agendaen. Smiley fikk teste mange ulike størrelser og fasonger på kurver og bokser inne på stuegulvet. Det som fungerte best var en ganske stor plastboks med høye kanter. De høye kantene hjelper henne med å hoppe inn og ut med samlede ben i stedet for å løpe gjennom og sette noen ben på utsiden mens andre treffer oppi (noe som jeg jo har belønnet masse for rette linjer, hvor jeg vil ha stor spredning på treffene!).

Noen økter senere og litt bygging, så har jeg en gummikledd finértarget med pappkanter som lett kan klippes ned til stadig lavere høyde. Det å redusere kantene er neste prioritet i treningen, sånn at steget kan bli mer naturlig og vi kan få vekk den hoppete, anstrengte stilen. Hoppingen har vært et perfekt hjelpemiddel til å få frem samlet stil, men jeg vil jo egentlig ikke ha den på sikt. Det jeg vil beholde, er at hun planter alle fire bena på den nederste delen av feltet – og det har jeg fått frem!

Nå vet jeg hvor veien skal gå, jeg har fått frem den stilen jeg ønsker, herfra er det bare generalisering og fading av target som skal til! Jeg begynner endelig å få ordentlig tro på at jeg vil lykkes med RC-svingene denne gangen 😀

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: