Mynt 1 år
I går, 9. januar, fylte Mynt et helt år!
Det er litt uvirkelig at hun allerede er så stor, hun kjennes skikkelig umoden og valpete enda. Det har vært et forrykende år, hun er veldig mye hund! Vi har lyktes i å utvikle henne langt i de retningene vi setter pris på:
- Hun har blitt mye mer sosialt innstilt enn den valpen som vi måtte beskytte fra at folk ville hilse på når hun satt i armene våre. Den første gangen hun møtte hver av oss stakk hun vekk i stedet for å komme og hilse. Nå spretter hun opp i sofaen til et nytt fjes på besøk!
- Hun leker med hva som helst (her forleden lekte vi med en peislighter)! Til å begynne med hadde hun moderat interesse, elendig grep, lav intensitet osv. Nå er hun rett og slett heftig i lek, men uten at vi har mistet godbitinteressen. Hun veksler fint mellom alle typer belønninger, og DET er den viktigste byggesteinen for at hun skal bli agilityhund! Nå som den er på plass, kan vi starte reisen med all den andre treningen vi har gledet oss til.
- Hun har et trykk under potene og en takt i steget som virkelig lover godt for å lære henne effektive bevegelser på agilitybanen. Dette har hun utviklet nesten helt selv, fysikken hennes virker å ha et godt utgangspunkt som vi ikke egentlig har gjort noen spesielle tiltak for å utvikle, annet enn den varierte kroppskontrollen vi inviterer alle valper vi har hånd om til å utvikle.
- Hun er i gang med å utvikle selvkontroll. Fra å bare vræle (eller løpe etter og spenne ben på) så fort hun så noen som sprang agility, kan hun nå sitte i en stol (eller annen stasjon) på sidelinjen uten å pipe, så lenge hun får godbiter ganske ofte.
- Hun har utholdenhet i arbeid. Ikke for at det er god hundetrening, men vi har testet å gjøre eviglange shapingøkter med en hel måltidsrasjon tørrfór uten at hun har mistet fokus eller virket sliten. Den mentale kapasiteten er bra å ha når man skal lære seg å håndtere konkurransedager på arenaer fulle av forstyrrelser.
Samtidig har hun fortsatt noen sider vi synes er vanskelige:
- Hun mobber Bris. Følger etter henne, avskjærer henne, vokter ting Bris har vært vandt til å være den eneste som bryr seg om, osv. Dette er slitsomt å passe på i hverdagen, og personlighetstrekk det ikke er bra om Mynt fortsetter å utvikle.
- Hun maser mye. Står og knurrer foran døren hvis hun vil ut, selv om hun har vært ute mange ganger allerede. Skriker i buret om natten hvis hun har lyst til å stå opp (og søvnbehovet hennes er mindre enn vårt).
- Hun tisser kun PÅ ting hvis hun skulle finne på å tisse inne. Dette skjer heldigvis sjeldnere, men vi visste ikke hvor heldige vi var med valper som valgte å tisse på gulvet før vi fikk en som heller velger hundeseng, lenestol, puff, saueskinn osv…
- Ressursforsvaret hennes stikker kjepper i hjulene i relasjon til andre hunder, og hun har klart å skaffe seg noen uvenner på uvettig oppførsel rundt ting som flere bryr seg om.
- Hun er ikke ferdig med å lære seg å oppføre seg i møte med andre. Nå inngår hun jo i en flokk med enkelte dårlige eksempler (Smiley er ikke spesielt flink til å passere andre høflig på tur) men Mynt hjelper virkelig ikke til. Her har vi margin for alternative adferder og passeringstrening å sette i banken!
Alt i alt – Mynt kjennes som en kruttpakke med stort potensiale som agilityhund. Men vi skjelver litt ved tanken på at hun kunne havnet i et selskapshund-hjem. Det kunne umulig ha blitt vellykket!
Gratulerer med dagen, vi håper vi får feire minst 16 bursdager til med deg!
Vi samarbeider med Din Dyreklinikk i Sandefjord
Vi samarbeider med AquaDog Vestfold
One To Watch 