Moelv 2019

Sant det, Smiley var i Moelv! Det glemte vi å nevne, midt i all gleden over at Ville hadde vært i Kinnaredshallen samme helg.  Jeg og Tone Cecilie dro på jentetur, overnattet hos Kjersti og hadde en veldig hyggelig helg! Resultatmessig ble det så som så, men agilitymessig egentlig ikke så verst.

Den største jobben jeg gjorde var på den mentale biten, både i forkant og underveis. Det er litt trått å konkurrere nå. Jeg skulle egentlig heller hatt mer treningstid og ventet med konkurransene til jeg følte at vi var mer klare. Men vi har noen store ting å glede oss til utover våren og sommeren, med WAO, NM og FCI-uttak som høydepunkter. Jeg tror virkelig at mer og bredere konkurranseerfaring vil være nyttig å skaffe oss før det!

Moelvstevnet skjer i en ganske trang og veldig folksom hall. Start- og målområdene i de to banene er på midten, så ikke bare skjer det veldig mye på veldig lite areal, det er også ganske langt å gå til nærmeste utgang. For hunder med stor intimsone er dette en kjempeutfordring! Egentlig frister det ikke å utsette Smiley for denne typen miljø enda. Vi klarer det uten nevneverdig sure miner, men det krever mye av både henne og meg. Jeg må konstant seg meg for, beskytte henne og fokusere fullt og helt på hva som foregår rundt henne for at hun skal ha nok plass og trygghet rundt seg til å føle seg trygg. Jeg vil virkelig ikke at hun skal oppleve konkurransesettingen som ubehagelig!

Jeg har dessuten blitt kresen på baner i det siste. Jeg er ikke sikker på hvorfor, det var noe jeg kjempet med gjennom Kulings karriære også, fordi jeg visste at jeg gjør det bedre på baner jeg liker. Kanskje det er fordi en ung og fersk hund som Smiley er mer sårbar for rare linjer og dårlig plass, men denne utfordringen har kommet rett tilbake og slått meg med full kraft i det siste. Etter å ha fått trange baner som virkelig ikke passet oss på Kløfta i januar (jeg angret rett og slett på at jeg dro på det stevnet og det er ikke en god følelse!) var jeg ganske lunken til å utsette meg selv og Smiley for mer av det samme. Med dommerelver varierer det stort hva slags baner man får. I Moelv skulle vi løpe for dommerelever i tre av fire løp.

Enten klarte jeg å jobbe hodet mitt på riktig plass, eller så leverte dommerlevene nydelige baner. Kanskje litt av begge deler? Jeg likte i alle fall samtlige fire baner vi løp denne helgen! Det var noen ting som ble for vanskelig, noen småting vi bommet på. Men alt i alt fikk vi både sjanse til å få opp farten på både hund og handler, sjanse til å utnytte selvstendigheten vi har trent frem, og mulighet til å kaste oss ut i ting og gå “all in” uten å være redd for å skade oss. Her er det første løpet, fra lørdag morgen:

Neste stevne for vår del blir i Mjøndalshallen, om en uke. En drøy måneds konkurransepause var akkurat det som skulle til for at jeg skulle rekke å begynne å glede meg igjen – nå kribler det i magen!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: