Smileys løpende felt-trening

I det siste har jeg hatt løpende felt-fokus på Smileys trening. Jeg liker å trene prosjektbasert, det hjelper meg med motivasjon, fokus og fremgang. Vi er prisgitt plussgrader for å kunne trene for tiden, siden klubben har flyttet ut fra drivhuset for sesongen. Neste uke blir det minusgrader og sannsynligvis snø, så da får vi finne på noe annet igjen. Ufrivillig variasjon i treningen får vi rett og slett ta som en utfordring!

Som jeg har skrevet om tidligere, har Smiley, til tross for bra forståelse for hvor jeg vil at hun skal treffe på feltet, tendens til å legge seg til uheldig teknikk. Hun bruker helst frambena, spesielt i svinger, noe som både er tungt og lite holdbart over tid. I tillegg vil hun gjerne sette frambena lavt på rette linjer også, noe som gjerne gir veldig lave bakbenstreff eller bakbena på bakken etter bommen. Da er det ikke lett å holde balansen og opprettholde frasparket! Derfor har jeg, uvanlig nok, fokusert på å jackpotte de litt høyere treffene i det siste. Denne økten er et bra eksempel, hun fikk veldig bra uttelling for alle treff med begge bakbena på feltet, selv om noen av dem var høyere treff enn det man vanligvis anser som perfekt:

En annen ting som var bra med økten på filmen, var at jeg kunne legge leken litt til siden for rett linje uten at hun mistet den gode teknikken! Smileys hovedutfordring har vært at hun ikke nødvendigvis setter ned begge bakbena, spesielt i svinger. Det å be henne om stadig mer sving er en prosess jeg synes er både skummel og morsom. Økter som den der, gjør at jeg våger å tro på at vi kan få det til en dag!

Vi har også trent på bakbensbruk i mange former. En av dem er å snu på en target som ligger i motsatt vinkel mot hva den vil gjøre når hun kommer ned bomnedgangen. Det jeg ønsker å få frem er alle fire bena på targeten, skarp sving og skikkelig fraspark med aktive bakben. Her er en eksempeløkt, den siste vi rakk før vi mistet innetreningen for i vinter:

Vi jobber altså mest med enten semi-rette linjer eller ekstreme svinger i urealistisk setting for øyeblikket. Jeg forsøker så godt jeg kan å ikke fremprovosere den dårlige stilen. Jeg er ikke så redd for de litt for dype treffene, men bakbensløftene vet jeg ikke ordentlig hvorfor hun gjør, og det er et mønster jeg aller helst vil at hun skal glemme og venne seg av med. Derfor gjelder det å gjøre treningen akkurat enkel nok, samtidig som den ikke skal bli kjedelig for verken meg eller henne. Nye utfordringer som vi lærer av, begge to!

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: