Treningssommer 2019

For første gang på ganske mange år, kjennes det som at vi har fått trent en hel del gjennom disse deilige sommermånedene. Riktignok insisterer jeg på at sommeren varer ut august, men etter nordisk skal vi noen uker agilityfri, så når vi er tilbake på treningsbanen har høsten offisielt rukket å innhente oss.

Mynt har hatt fokus på slalåm siden mai, og det tar seg! Hun har bedre inngangsforståelse enn noen av de andre hundene våre har hatt, men det er et stykke igjen til hun tåler alle utgangsforstyrrelser vi kan komme på. Dessuten er det nok også et stykke til hun klarer å samle tankene sine og ta seg tid til å både bremse for inngangen og fullføre samtlige slalåmporter når handleren sprinter alt den kan. Mynt trigger nemlig skikkelig på bevegelse.

I helgen var Sigurds gode venn Lars Hemsing på besøk, og tok de føste agilitybildene av Mynten. Han er en dyktig fotograf!

IMG_9509
Mynt har lært seg slalåm. Foto: Lars Hemsing. 

Ellers har Mynt fått noen få økter RC på bommen (target hadde vi jobbet med tidligere i vår), hun har fått trene litt hoppteknikk, men det har ikke blitt så mye mer handling enn det lille som har passet å prøve ut på agrillity-kveldene våre. Teknikk for slake svinger fra høy fart står på programmet for høsten, både handlingsmessig og hoppteknisk.

Heldigvis for Mynt skal vi endelig i gang med ny og revidert runde hopptenikk-kurs online, som hun skal få følge. Det starter 6. september. Vil du også være med på det? Du finner mer info og link til påmeldingsskjema på kurssiden i menyen her!

IMG_8815
Nyoperert Ville i hengekøya. 

Ville ble operert i starten av juli, på grunn av kuler i jurvevet. Noen av kulene ble sendt til analyse og samtidig ble hun kastrert. Heldigvis var prøvesvarene så bra som vi kunne håpe på; med mindre hun utvikler nye kuler slipper hun flere operasjoner. Vi hadde trodd at hele jurlisten måtte ut, så det var en stor lettelse. Kastreringen vil roe ned hormonsyklusene hennes, så hun slutter å produsere melk og alt det andre som har fulgt med løpetidene hennes.

Ikke før vi hadde fått lettelsen over Villes positive prøvesvar var det Bris vi fant kuler på. Hun skal opereres i September. Egentlig er det grunnlag for å mistenke at begge jurlistene bør fjernes. Men Bris blir snart 12 år gammel, og så store operasjoner (det ville blitt to av dem) frister virkelig ikke. Så om ikke noe endrer seg til operasjonsdatoen blir det nok bare prøver til analyse i første omgang, så får vi se når vi vet litt mer, hvilken vei som er best å gå videre. I mellomtiden er Bris lykkelig uvitende og begynner å bli en medgjørlig dame som er stadig rundere i kantene. Gode Tante Tøva!

IMG_9368
Sigurd og Bris hos Din Dyrelinikk i Sandefjord. (sponset)

Så var det Smiley, da. Her er det masse å fortelle! Vi har gått i skogen, vi har svømt hos AquaDog, vi har syklet, båret og trukket. Vi har hatt treningsinspirasjonsbesøk og bootcamp i hoppteknikk. Hun kjennes sterk og rask, men fortsatt som en uslipt og uferdig diamant. Vi er halvferdige med RC-svingene, men kan endelig si at vi er godt på vei og ser stadig færre bakbensløft! Slalåminngangene varierer fra jubelverdige til usikre. Farten går fra forsiktig til medaljehastighet og tilbake igjen. Stabiliteten vet jeg at ikke skal være der enda i en hund som er så fersk. Men ikke engang detaljene er stabile. Vi har noen glitrende detaljer innimellom, men jeg vet aldri helt hvilken versjon som kommer på bordet når jeg spør. Ofte er det en ny, bedre og mer lysende enn jeg visste at hun kunne!

IMG_8832
Smiley og Mynt i dusjen hos AquaDog i Tønsberg. (sponset) 

Jeg klyper meg i armen når jeg tenker på at vi har fått ett og et halvt skadefritt år sammen, og jeg teller fortsatt. Jeg vet så godt at en dag er den tellingen over, jeg håper bare det blir en liten evighet til! Det har gått to år siden sist jeg så henne halte. Men bare noen dager siden sist jeg kjente stikket i magen ved frykten for at det skal skje henne noe. Noe av feilen med hunder er at vi har dem så kort. Jeg er veldig, veldig klar over at jeg bare har Smiley til låns.

IMG_9482
Smiley og den glitrende skyggen hennes i Kongsvinger. 

I helgen var vi på landslagssamling i Kongsvingerhallen. Etter en sommer med detaljtrening, uten å ha løpt en eneste bane sammen siden uttaket, var det akkurat dette vi trengte! Intenst og slitsomt, men inspirerende og passe vanskelig. Det tok ikke mange hindrene før jeg kjente at vi allerede var tilbake i flytsonen vår. Med Smiley er det der med flyt ganske enkelt. Det er bare å skru på sansene og nyte.

En ting jeg nok en gang ble minnet om på samlingen er hvor fort Smiley blir sliten i sånne settinger. Masse fremmede hunder går greit en stund, men den siste dagen kjente jeg tydelig at hun reagerte på mindre og mer ubetydelige ting. Jeg tar det med meg til nordisk. Dropper tanken om å trene litt i Danmark på torsdagen. Passer på å gi henne skikkelig fri mellom løpene. Er glad for at vi skal ha med oss campingvognen. Og for at vi ikke skal til FCI-VM i år. Nordisk kjennes akkurat passe nå. Vi skal snuse på landslagslivet, men ikke hoppe i sko vi ikke er sikre på om vi fyller enda. Verken hun eller jeg.

Det der med landslaget kjennes forresten veldig fjernt. På samling hadde jeg en god dæsj “imposter syndrome” sittende på skulderen. Når skulle de oppdage at jeg ikke hadde noe der å gjøre? Var det ingen som hadde fått med seg at Kuling døde i høst? Jeg har jo ingen landslagshund, hvorfor henger jeg fortsatt med landslaget? Jo, Smiley har tatt steget opp, hun. Det føles uvirkelig.

62372176_10157051840355673_6068039059756810240_n

Å reise til mesterskap helt uten forventningspress tror jeg blir deilig. En fin kontrast fra i fjor, hvor jeg kjente alt for mye på at jeg og Kuling kunne gå en hvilken som helst bane feilfritt om jeg bare gjorde jobben min. Samtidig som relasjonen mellom meg og Kuling allerede hadde gått i tusen knas, jeg visste bare ikke hvordan jeg skulle klare å forholde meg til det enda og hvilke ord jeg skulle sette på det.

Nå reiser jeg med den lille enhjørningen min. Hun som eter meter. Hun som gir meg gåsehud. Som har den kapasiteten, den akselrasjonen, den effektiviteten og likevel den konsentrasjonen og viljen til å være på lag. Hun som har det. Jeg er jaggu heldig som får oppleve enda en reise i agilitylivet.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: