Snart skal vi konkurrere igjen!

Vi har hatt sommerferie! Seiling i slutten av august gir oss tom skjærgård, varierende vær og litt merkelig timing med agilityfri midt i høysesongen.

Smiley har hatt fullstendig agilityfri siden nordisk, og når jeg teller opp har vi faktisk ikke vært på et vanlig stevne på fire måneder. 1. mai i Fredrikstad var siste vanlige stevne. Deretter tok vi WAO, NM, uttak og nordisk på rappen!

På den ene siden har det vært akkurat så mye jeg har hatt lyst til å konkurrere, det minste minimum om man vil være på landslagsnivå. Jeg har hatt mer lyst til å gi oss hvile og treningstid enn å farte rundt på flest mulig stevner. Samtidig har det en bakside…

Jeg burde helst hatt noen treningsstevner innimellom for å sjekke at kriteriene holder. Både starter og vippe har vært varierende, hun tjuvstartet i to løp på WAO og en av vippene på uttaket var innenfor regelverket men langt fra sånn jeg vil ha dem. Dette har jeg måttet pusse på så smått i sommer, men det er ikke nok å pusse på sånt på trening. Man risikerer å lære hunden at det er forskjell på trening og konkurranser, og da har man skaffet seg et skikkelig problem. Kuling lærte til slutt at det var forskjell på vanlige stevner og mesterskap – i vanlige konkurranser fusket han ikke med feltene sine, men i mesterskap visste han at jeg ikke kom til å diske ham for å tjuve.

Jeg vil helst ikke at Smiley skal oppleve forskjell, da kan jeg nemlig fikse mye på trening. Det krever både at jeg gir alt på trening, akkurat som på konkurranse, og at jeg har hodet med meg i konkurranser og ikke lar henne oppleve meg i hodeløs modus. Det er dermed planen når vi endelig får med oss noen stevner i høst. Vi skal på kveldsstevne i Sandefjord allerede kommende uke, Arendal i slutten av September og Norwegian Open i Oktober.

Jeg skal spare treningen til jeg har krefter til å gå all in, og jeg skal ha med meg hodet i konkurranse. Det gjelder å disponere kreftene, både de mentale og de fysiske.

Gjett om jeg har lyst å gå all inn på stevner også, særlig med tanke på hvor lite vi får konkurrert i år? Samtidig er det “langsiktig, langsiktig, langsiktig” som ringer i ørene mine. Jeg trener ikke for å vinne småtteri her hjemme i Norge. Jeg trener for å vise opp briljanse. Er vi ikke klare for å briljere på et punkt riktig enda, får vi heller trene oss bedre enn å levere halvslapt.

Hver sin lyst, jeg vil ikke forminske gleden over verken små eller store seiere! Jeg vil bare forklare hva jeg forteller meg selv for å orke å tenke langsiktig 😉

IMG_5577

Nå er vi ferdig med hvile og alternativ trening for en stund. Vi trengte det, både for motivasjon, for livsgnist og for skadeforebygging. Nå er vi sultne, klare og fullt motivert!

Dessuten – Mynt og Ville har meldt seg på litt her og der de også! Ville har holdt seg haltefri og happy i sommer, hun har vært aktiv og bygget opp kroppen sin (hun bygger muskler i et vanvittig tempo!) så hun får sjansen til å prøve seg litt på agilitybanen igjen. Mynt er påmeldt til sine aller første konkurranser, men hun skal nok inntil videre bare få kjenne på settingen, få belønning for å bli på start, og utvikle stevnerutine. Hun er ikke klar for alle hinder og alle baner riktig enda…

Bris, da? Det blir nok ikke mer agility på henne, annet enn litt moro på blåbærnivå. Hun hadde en skummel halteepisode i vinter, antakelig en strekk i hoften. Det merkes at hun nærmere seg tolv. Hun synes de lengste turene er tunge. Hun går ikke like spenstig som hun en gang gikk. Hun er rett og slett en gammel, fin dame. Tante Tøva. Vi setter større pris på henne jo eldre hun blir ❤

IMG_4817

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: