Slake svinger (RC-heaven!)

Smileys reise med løpende felt har vært alt annet enn vanlig. Jeg fokuserte på kriterier for hvor hun skulle treffe i første del av innlæringen, og prøvde å legge fra meg min fascinasjon for stil og mønster. Det angrer jeg på.

Hun forstod veldig raskt hvor hun skulle treffe, men fikk med seg noen uheldige bevegelsesmønster i dragsuget. Kort sagt har rette linjer fungert ganske bra, selv om hun korter seg inn og treffer høyere når hun er usikker (som i konkurranse) enn hun gjør på sin egen kjente bom hjemme på trening.

Svinger har derimot vært et helt annet kapittel. Hun fant en ekstremt effektiv måte å svinge tight, men jeg syntes ikke den var holdbar for kroppen hennes (om man planter frambeina dypt på feltet, roterer kroppen rundt dem og lander på bakken vendt motsatt vei får man en voldsom rotasjon i skuldrene som jeg ikke likte). De slake svingene ble preget av noe av det samme; hun har kroppskontroll og styrke nok til å svinge rundt framparten sin, og synes bakbena er overflødig i mange sammenhenger. Særlig når man ikke skal sparke fra og akselerere fremover.

I denne filmen har jeg klippet ut tre bakbensløft, alle på vei mot hoppehinder i sving. De skjer i samlede steg, hvor hun legger vekten på det indre benet i svingen og teknisk sett ikke har bruk for det ytre:

Det fungerer bare ikke så bra å gjøre feltene sånn. Sløyfer man det siste bakbenet blir treffet høyere enn det skulle vært. Ofte er det siste bakben som gjør at det i det hele tatt blir et treff. Men det var akkurat sånn hun ville gjøre de slake svingene. Vekt på indre bakben, det andre i luften. Ekstremt vanskelig å se i full hastighet, og dermed ble det også belønt alt for mange ganger før jeg lærte meg å se det.

For å gjøre resten av historien kort, har vi ikke trent så veldig mye RC det siste året. Verken jeg eller Smiley har feiltoleransen som skal til for å ha lyst til å gå ut og trene på noe vi synes er skikkelig, skikkelig vanskelig. Det ender ofte med at vi sitter på bakken og gir hverandre en stor klem i stedet for å leke og juble…

Når vi har trent, har vi trent på to ting:

  1. Tighte svinger på target med kriterier om begge bakben inne på targeten. Det har vært en eviglang prosess, men etter et års ujevn trening ser jeg faktisk stor fremgang!

2. Feelgood-økter med rette linjer og jackpot for høye treff. Det siste er ganske bakvendt, men hun har hatt tendens til å treffe alt for lavt (ett eller begge bakben på bakken) og miste balansen i første steg etter bommen, så jeg vil formidle til henne at begge bakben på feltet er bra det også!

Her mangler det egentlig et punkt 3. Hva med de slake svingene, liksom? Man taper tross alt ikke spesielt mye på å bruke stoppfelt i tighte svinger, mens de slake svingene er mye viktigere å få til. Så hva har vi gjort med de slake svingene? Det har vi rett og slett ikke våget å trene noe særlig på. Der gir det ikke mening med kriterium om begge bakben (siden det kriteriet favoriserer samling), og vi fikk frem masse bakbensløft. Men nå! Nå!

Endelig har jeg våget å prøve igjen. Med en tanke jeg har med meg fra hoppteknikk-treingen, om å starte økten i komfortsonen, gradvis utfordre litt, og så ta hunden direkte tilbake i komfortsonen og la den kjenne hvordan det oppleves å gjøre riktig igjen hvis den har latt seg vippe av pinnen av en utfordring.

Et typisk oppsett i det siste har vært basert på markeringer (streker i grusen, halsbånd på bakken, vannflasker, kjegler – man tar det man har!) som markerer punkter 10 meter fra bommen. Den midterste i rett linje, og så punkter ut fra dette, egentlig akkurat sånn som jeg bygger hoppteknikk-øvelser (men det er en annen historie, hvis du vil gå hoppteknikk-kurs for meg har du forresten sjansen fra 6. februar!):

Endelig får jeg Smiley til å løpe avslappet uten å samle seg selv om vi trener slake svinger! Det er vanskelig å si akkurat hva som har forårsaket mirakelet, men vi fokuserer på å nyte det 😀

I går våget jeg til og med å trene pusher. Altså at jeg står i yttersving, og beveger meg på tvers av hennes linje mens hun er på bommen. Det pleier å gjøre at hundene korter inn steget sitt (det står tross alt noen i veien!), og det gjorde Smiley også. Men ingen bakbensløft! Og flere fine, dype treff! Her er en nedklippet versjon av treningsøkten vår:

Nå er det gøy å trene RC-svinger! Jeg tror kanskje at jeg til og med skal ta en tur til hallen i kveld igjen. Tenk, det. Jeg som ikke har villet gå i nærheten av en bom på over et år…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: