Sigurd og Mynt har debutert!

Endelig fikk Sigurd og Mynt prøvd seg på en konkurransebane på ordentlig! De løp jo et løp i fjor, men mest for å teste Mynt i konkurransemiljø – ferdighetene hennes var ikke helt klare for fulle baner enda. Mens Sigurd har hvilt og rehabbet ankelbetennelsen sin løp jeg noen stevner med henne i vinter, men de var også mest for å bli trygg i miljøet, finne ut av belønningsrutiner og kvalitetssikre startene hennes. Først nå kjennes hun klar for å sette detaljene sammen til noe som minner om en helhet, og heldigvis er Sigurd endelig på beina igjen! Ankelen spøker fortsatt, men noen ganger går det fint å løpe en hel bane uten å få vondt etterpå. På Gjøvik forrige helg fikk de endelig gått ut på en konkurranse sammen, nå med mål om å løpe hele banen:

Det er så kult å se dem løpe sammen! Jeg har virkelig klokketro på at disse kan bli et fantastisk team når de får litt erfaring og sterkere, friskere ben. Og sjekk den bommen, da! Selv om en RC-reise sjelden er en lineær greie, er det deilig å se at Mynt våger å trøkke til og måke på fremover selv om hun ikke hadde skjønt hva som var neste hinder etter bommen 😀

Smiley fikk også være med til Gjøvik. Siden jeg for det meste går på krykker med en gjenstridig beinhinnebetennelse for tiden, var vi mildt sagt ute av konkurranseform. Det er fire måneder siden forrige gang vi stod på en konkurransebane. Hoppløpet kjentes ikke så bra. Banen var fin, men vi gjorde flere teite feil og følelsen i mål var at “vi kan bedre enn det her”. Til agilityløpet hadde vi heldigvis funnet igjen litt av flyten – et filleriv på hinder 2 skriver vi på kontoen for å ikke ha hoppet full XL-høyde på mange måneder. Det var et rolig og kontrollert løp, uten tendens til å skli på det våte underlaget, og med fine svinger. En solid vippe og et helt ok stoppfelt på bommen fikk vi dessuten puttet i banken til senere bruk!