Noen ganger er det bare alt for tidlig å stå opp…

Jeg titluerer jo til tider meg selv “uhelbredelig morgenfugl”, men når jeg tenker meg om, innebærer det uttrykket visse moderasjoner.
Når bikkja nekter å våkne, radioen spiller pausemusikk og alle fuglene sover, da er det plutselig litt ubehagelig å stå opp likevel.

Som i dag klokken seks.

Hvis man har fått sne i ansiktet er det bare èn vei å gå…

…det er bare å bite tenna sammen!

I dag har jeg vært ute i det deilige været:

Om minner om en sommer og løfter om en ny, som kommer…








Englevakt

Det er mange former for englevakt.
En av dem er når bilen din venter med å synes at det kanskje kunne vært kult å sette et fremhjul på tvers, til du har kjørt av E6 etter flere timer i høy hastighet.

Jeg stiftet nettopp bekjentskap med den.

Takk…

Vinterland






Hvitveispiken

(bortsett fra at dette beviselig er en hannhund)

Valp

Maahornets Storm, fra dengang han var enda mindre.




Helt fersk


En helt fersk kaninunge…
Det er noe mirakuløst over å holde et helt nytt liv i hånden.

Putte


Fra dengang jeg var ung…
Og drev med mye rart!
Kaninen på bildet er den første jeg fikk, kreativt nok kalt “Putte”.
Bildet ble tatt på et sommerstevne i Folldal.

Noe om nåden

(5/2-04)

Jeg ristet av kulde, jeg skalv av angst.
Jeg søkte støtte, men ensomhet var det jeg fant.
Den frosne hånden slapp taket i din,
jeg famlet og lette, men mørke gjør blind.

Jeg vendte deg ryggen, jeg falt på kne.
I natten lå jeg, dekket av sne.
Jeg hørte ordet men lyttet ei,
du sto der i mørket og ventet på meg.

Så tente du lyset, du løftet meg opp.
Jeg så flammen skinne, en flamme av håp!
Du tok meg på fanget, du strøk mine kinn.
Du tørket vekk tårer med sommervind.

I ettertid ser jeg hva meningen var,
og – at du aldri forlot meg, Far!

Et fantastisk sitat

“It’s all about loving one silly little piece of music so much, it actually hurts…”

(Hentet fra ‘almost famous’, en behagelig overfladisk feel-good-film. Anbefales, merkelig nok.)