Glad i Kuling!

Fordi jeg måtte ha med Shanti, valgte jeg å la Kuling bli hjemme da jeg dro til Fredrikstad-stevnet. Da merket jeg det. Jeg savnet Kuling på en ny måte! Jeg gikk rundt og tenkte at  hadde det vært fint å ha en Kuling her. Tro hva han holder på med? Tro om han kjeder seg? Tro om han savner meg? Og joda, Kuling hadde det veldig fint den helgen. Han, Sigurd og Bris gikk til Gaustatoppen, blant annet.

Jeg har vært veldig fornøyd med Kuling helt siden jeg fikk ham hjem. Tenkt at “dette er en fin border collie, så heldig jeg er!”. Men det tok tid før jeg begynte å bry meg om ham på et mer emosjonelt nivå. Da han falt gjennom isen, ble jeg veldig stresset, og tenkte etterpå at nå måtte jeg da ha blitt ordentlig glad i valpen. Og nå, etter et år, har han altså oppnådd fullverdig status som min favoritthund. Ja, alle hundene mine er favoritter, så han er ikke alene øverst på listen, men likevel. Kjærlighet!

Jeg lurer på hvorfor det har tatt sånn tid. Kanskje litt fordi jeg ikke egentlig hadde trodd at jeg kom til å kjøpe en border collie. Det er en del typske trekk ved rasen som jeg ikke liker. Eller kanskje fordi Sigurd virkelig ikke ville at jeg skulle skaffe valp? Han var så imot, at selv om vi ikke bodde på samme sted akkurat da (jeg på Hundcampus, han i Brevik), var det best at jeg ikke snakket om Kuling på telefon. S og K er forøvrig supervenner nå, det kom seg til slutt!

Det viktigste er at jeg og Kuling har en veldig god relasjon. Samme hvor lang tid det tok før jeg våget å slippe ham helt inn i hjertet mitt ❤

Kuling synes det er en strålende idé å krype opp på fanget mitt mens jeg skriver dette 🙂

Frontline i sprayform

Orkan reagerer med ekstrem kløe på Scalibor, og Exspot varer veldig kort tid på ham (han har en medikamentmetabolisme av en annen verden, må dopes til mange ganger sin egen kroppsvekt, smertestillende fungerer ikke, osv osv.). Siden han har vært kortklipt i sommer, har vi klart oss uten å flåttbehandle ham. Men nå må pelsen få litt lengde før vinteren, og på sopptur tiltrekker han seg mange små flått som er vanskelig å finne før de har hengt noen døgn og blitt store. Hva gjør man da?

Man plukker frem Frontline-sprayen som man kjøpte i Sverige før sommeren. Jeg har ikke turt å prøve den enda, men nå var det helt nødvendig med tiltak. Og tro det eller ei, Orkan tåler den! Man sprayer hele pelsen. Det lukter sprit til å begynne med, men etter litt merker man ingenting lenger. Gjentas ved behov. Endelig noe som fungerer!

JAAAAA!


Etter om og men (og enda mere om) har Bris i dag, for første gang, gått en vippe med fart, selvtillit og feltadferd! Jeg er så GLAD! Planke over sekk med jord, stekeplater og annet skrammel – det var verdt strevet 🙂

Nå må vi bare finne noen forskjellige vipper å generalisere på før lørdagens debut!

Sigurd og Orkan springer bane

I det siste har Sigurd nesten tatt for gitt at det er hans tur å trene når Orkan skal hentes i bilen. Jeg tolker det som at planen om å få dem ut på konkurransebanen sammen faktisk kan komme til å fungere?


Dessuten blir jeg glad av å se dem. De er så flinke, så flinke!

Agility iMap på mac’en

Jeg har savnet et banetegningsprogram som funker på mac, men ikke tatt meg råd til å kjøpe CRCD. Derfor ble jeg veldig glad da jeg fant et luretriks som lar meg bruke agility iMap (agilityvision-app) på mac’en! Linkscape og et pdf-dokument med hindre i løser alle mine problemer 🙂

Her er dagens bane, noe klasse 1-aktig som får plass på banen vår, og som gir Sigurd og Bris trening i å gå hele baner.

Jeg har dessuten en tynn ambisjon om å se hva Kuling mener om noen av utfordringene her. Gleder meg!