Gøy med fremgang!

Trente litt mer hoppteknikk nå i kveld. For det første fungerer Kuling utrolig mye bedre når det ikke er så varmt. For det andre forbedret han en hel masse ting fra den økten jeg filmet i formiddag! Han prøver virkelig å samle seg, og han får det til! Jeg har til og med lagt leken mellom de to siste hindrene i en BG (seks fot) og løpt alt jeg kan. Det hjalp ham til å virkelig bremse alt han kunne, for å klare å plukke med seg leken. Moro, moro, moro!

I morgen skal jeg fokusere på kontaktfelt. Tror jeg.

Samle seg selv om jeg løper

Først: Advarsel! Nerdete hoppteknikk-innlegg! Kun for spesielt interesserte (og for at jeg selv skal huske hva jeg har tenkt).

Etter hvert som jeg har begynt å trene mer handling med Kuling, har jeg oppdaget et område hvor han konsekvent hopper dårlig; når vi sammen løper på en rettstrekning/slak sving. Jeg har mistenkt at det handler om en kombinasjon av dårlig avstandsbedømmelse og mangel på evne til å samle seg fra stor fart. Tanken har vært å jobbe separat med de nevnte ‘skillsene’ (collection og distance evaluation).

I tillegg fikk jeg et godt tips på Vappu-kurset; power grid 1, 2, 3 og deretter one stride-grid. Tanken er å legge på en kommando for målstrekning (Gode forlag mottas med takk! Har ikke kommet på noe bedre enn “finish”, “mål” er så lite distinkt, og “fram” vil jeg bruke om rett frem over ett eller to hinder. Målkommandoen skal  bety å søke hele veien til mål.).

I dag har vi lekt med power grid 2 (11 fot, 30 cm) vs basic grid med 5,5 fot, 20 cm og syv hinder. Målet er at han skal kunne veksle mellom disse (for eksempel snu i en tunnel) og evne å vekselvis ta i eller samle seg. Det gikk ganske fint den ene veien (sitt, basic, tunnel, power) men hvis han kom fra fart inn i basic’en, eller om jeg løp fort ved siden av ham, ble det rot. Vi skal altså jobbe mer med forstyrrelser til BG først.

I dag har jeg filmet diverse variasjoner over temaet basic grid, mest for å kunne studere hvordan det blir feil. Planen min er å jobbe med en hel del førerforstyrrelser fra sittende først, og når jeg er fornøyd med det, begynne å jobbe på fart inn i griden. Kuling synes det er vanskelig, men det er akkurat dette han sliter med; komme fra fart, og deretter samle seg. Merkelig nok klarer han det fint inn i bend, men ikke rett frem.

Glad i Kuling!

Fordi jeg måtte ha med Shanti, valgte jeg å la Kuling bli hjemme da jeg dro til Fredrikstad-stevnet. Da merket jeg det. Jeg savnet Kuling på en ny måte! Jeg gikk rundt og tenkte at  hadde det vært fint å ha en Kuling her. Tro hva han holder på med? Tro om han kjeder seg? Tro om han savner meg? Og joda, Kuling hadde det veldig fint den helgen. Han, Sigurd og Bris gikk til Gaustatoppen, blant annet.

Jeg har vært veldig fornøyd med Kuling helt siden jeg fikk ham hjem. Tenkt at “dette er en fin border collie, så heldig jeg er!”. Men det tok tid før jeg begynte å bry meg om ham på et mer emosjonelt nivå. Da han falt gjennom isen, ble jeg veldig stresset, og tenkte etterpå at nå måtte jeg da ha blitt ordentlig glad i valpen. Og nå, etter et år, har han altså oppnådd fullverdig status som min favoritthund. Ja, alle hundene mine er favoritter, så han er ikke alene øverst på listen, men likevel. Kjærlighet!

Jeg lurer på hvorfor det har tatt sånn tid. Kanskje litt fordi jeg ikke egentlig hadde trodd at jeg kom til å kjøpe en border collie. Det er en del typske trekk ved rasen som jeg ikke liker. Eller kanskje fordi Sigurd virkelig ikke ville at jeg skulle skaffe valp? Han var så imot, at selv om vi ikke bodde på samme sted akkurat da (jeg på Hundcampus, han i Brevik), var det best at jeg ikke snakket om Kuling på telefon. S og K er forøvrig supervenner nå, det kom seg til slutt!

Det viktigste er at jeg og Kuling har en veldig god relasjon. Samme hvor lang tid det tok før jeg våget å slippe ham helt inn i hjertet mitt ❤

Kuling synes det er en strålende idé å krype opp på fanget mitt mens jeg skriver dette 🙂

Frontline i sprayform

Orkan reagerer med ekstrem kløe på Scalibor, og Exspot varer veldig kort tid på ham (han har en medikamentmetabolisme av en annen verden, må dopes til mange ganger sin egen kroppsvekt, smertestillende fungerer ikke, osv osv.). Siden han har vært kortklipt i sommer, har vi klart oss uten å flåttbehandle ham. Men nå må pelsen få litt lengde før vinteren, og på sopptur tiltrekker han seg mange små flått som er vanskelig å finne før de har hengt noen døgn og blitt store. Hva gjør man da?

Man plukker frem Frontline-sprayen som man kjøpte i Sverige før sommeren. Jeg har ikke turt å prøve den enda, men nå var det helt nødvendig med tiltak. Og tro det eller ei, Orkan tåler den! Man sprayer hele pelsen. Det lukter sprit til å begynne med, men etter litt merker man ingenting lenger. Gjentas ved behov. Endelig noe som fungerer!

JAAAAA!


Etter om og men (og enda mere om) har Bris i dag, for første gang, gått en vippe med fart, selvtillit og feltadferd! Jeg er så GLAD! Planke over sekk med jord, stekeplater og annet skrammel – det var verdt strevet 🙂

Nå må vi bare finne noen forskjellige vipper å generalisere på før lørdagens debut!