NKK lillestrøm søndag

ORKAN sov søtt helt alene hjemme. Og spiste likesågodt en pakke salami mens han ventet…

STORM hadde nok en koselig dag på lundehundstand. Gikk raseparade, og sjarmerte de fleste skvett i senk. Hilste også på Laxmi, hvilket var et kjærkomment gjensyn 🙂

BRIS fikk papirer på at hun er søt! Det første ordet i kritikken er nemlig “søt”. CK, og plasseringene i beste tispe-klassen lød som følger: “etta, tvåa, trea, och den där är ju bara bäbis” (sistnenvte var Bris altså). Ørene var visst litt store for dagen (ante ikke at ørestørrelse varierer med dagsformen?) men resten av kritikken kommer nok i Sigurds blog (se høyre marg) om ikke så alt for lenge. Vi fikk forøvrig streng beskjed fra dommeren om å stille henne mer, Bris er nemlig visstnok pen (det visste vi jo såklart!) men trenger å vokse seg til litt mer. Ingen store overraskelser der, altså.

JEG har hatt en trivelig dag, sett på agility, shoppet enda flere hundeting, gledet meg over at Sigurd og Bris lekte fint (cred til Sigurd for initiativ til å leke med Bris i tomme ringer og på Oslo Hundeskoles agilitybane, cred til Bris for å engasjere seg så bra i leken med masse forstyrrelser og slitent hode!) og generelt nytt livet – en hel helg uten skolearbeid!

Nå er det tilbake til den harde eksamensrealiteten, men først skal jeg sove… Natta, folkens 🙂

Dogs4all (populært kalt Lillestrøm) lørdag

Først det viktigste: vi har fått det siste nappet, så nå har jeg altså friheten til å ta Orkan opp i klasse 2 når det måtte passe. Men jeg synes ikke vi er klare for det riktig enda…

Farten var fin i dag, han var gira fra det øyeblikk han merket at vi var i en konkurransehall, og han oppførte seg generelt bra! Av ca 20 startende i klasse 1 liten var det 5 som kom igjennom i hopp og 3 i agility. Så høy diskprosent er ikke spesielt trivelig for klasse 1 med mange ferske utøvere, men jeg er ikke helt sikker på hvorfor det ble sånn. Selv synes jeg ikke banene var overdrevent vanskelige i dag, i hvert fall. Noen utfordringer, men de var ikke uløselige… Dommer var Kirsten Bjørnelykke.

To veldig fine ting: i det ene løpet gikk vi ca 17 sekunder raskere enn standardtiden, og da jeg feilet ham i slalåmen fikk jeg ikke den sedvanlige “da gidder jeg IHVERTFALL ikke”-responsen, men han spratt i været, og satte igang med friskt mot. Godt å se ham med litt bedre attitude!

Min egen handling er jeg ganske fornøyd med. Jeg godtok en mild flick i agilityløpet, for å unngå å forkludre det alt for mye. Kanskje ikke helt bra, men det fungerte. Det var ikke vanskelig å finne løsninger, og jeg var ikke mer nervøs enn at det gikk helt greit 🙂

En viktig lærdom er at jeg ikke tåler å gå rett fra briefing og starte som nummer 1. Da jeg kom i mål etter agilityløpet var det svart for øynene, og jeg fikk nesten ikke puste. Dritt å være i så dårlig form, og enda mer dritt at det ikke er noe jeg kan gjøre med det! Hvis jeg havner i samme situasjon igjen skal jeg bruke de 2 minuttene man har krav på til å sitte helt rolig. Dårlig oppvarming for Kanebanet, men da har jeg i det minste forutsetninger for å være en litt bedre handler…

Det vi mangler er tunnelsug (work in progress) og å få orden på slalåmen. Orkan har virkelig ikke mangel på forståelse for hvordan slalåmen skal forseres, ei heller handlingen frem til den. Jeg er rimelig sikker på at problemet handler om at han har skjønt at i en konkurranse blir ikke slalåmen belønt – den er aldri siste hinder – og han gidder dermed rett og slett ikke… Hvis noen har andre teorier vil jeg gjerne høre det! Og ikke minst hvis noen har forslag til hva jeg bør gjøre for å fikse det. På trening den siste måneden har jeg vært veldig nøye med å belønne slalåm, så det var tydeligvis ikke løsning nok… Jeg kunne selvfølgelig tatt med godbiter i ringen og belønt slalåmen, men det blir man så usannsynlig upopulær for… Frem til vi har funnet en løsning på dette med slalåmen tror jeg ikke vi skal konkurrere mer…

Ellers har jeg ikke helt kontroll på resultatene, men jeg fikk i hvert fall med meg at både mellom- og storlaget til Follo er videre til finalen i morgen. Grattis og lykke til!

Storm har stått på lundehundklubbens stand i hele dag. Han har ifølge rapportene vært aldeles eksemplarisk, og sjarmert alle han kom over. Det er utrolig koselig å få så mye ros for godgutten min! Han er virkelig en herlig hund… Ekstra blæ at han har vondt i ryggen! Sukk… Han er for øvrig fortsatt bedre etter behandlingen denne uken.

I morgen skal Bris stilles ut, og jeg skal se de individuelle finalene, har jeg tenkt 🙂

Storm

Storm virker litt piggere! Jippi-je-je-je-jippi-jaaa!
Han sto opp før meg i dag, og gallopperte faktisk litt på tur. Og så har han hentet en leke og kommet med nå i kveld. Finfine tegn på at han er i litt bedre form! Blir spennede å se de neste dagene…

Storm hos menneske-giro-praktor

Det der med giro henspiller igrunn bare på at hun glemte å si fra at hun ikke tok kort (og jeg har helt gitt opp kontanter med mindre jeg vet om på forhånd at jeg trenger det), så vi endte (flaut nok) opp med å ta med oss en giro hjem 😉

I forhold til de behandlingene Storm har fått før, var dette mer spesifikt, mer brå, kraftige bevegelser. Tidligere har det vært mer langsomme utdragninger, her fikk spesifikke punkter en trøkk etter tur. Ellers var det mye av det samme som før.

Vanskelig å si noe ennå om effekt av behandlingen ennå siden jeg har brukt kvelden på å regne statistikk. Men jeg lover å komme tilbake med mer info så fort jeg ser noe. Tok ham av Rimadyl fra i dag også, så vi har bedre forutsetninger for å si noe om effekten.

Jeg hadde med røntgenbildene, og bare ved å kjenne på ryggen hans var hun rimelig enig med tidligere diagnose. Det handler om stivhet og for lite plass mellom to ryggvirvler (L6 og L7). Som hun sa – i Storms tilfelle er dette et ganske mykt problem, som ved få behandlinger kan rettes til. Ulempen er bare at det også sklir mykt og pent tilbake der det var, så det skal bli utrolig spennende å se om denne litt mer spesifikke (og til dels brutale) behandlingen kan gjøre noen forskjell fra det vi har gjort hittil. Laxmis behandlinger har gjort Storm helt frisk, men dessverre bare for noen uker. Et uvanlig og merkelig problem…

Jeg skulle ønske jeg var millionær, og kunne få Storm behandlet annenhver uke resten av et langt liv. Men det er dessverre ikke et alternativ. Hvis vi ikke finner en behandling som virker mer permanent, eller i det minste langvarig (eller jeg kan lære å behandle ham selv), er dessverre den eneste muligheten å gi ham Rimadyl til slutten er der… Kryss fingrene, er dere snille 🙂

Klar til lørdag?

På lørdag skal Orkan konkurrere for fjerde gang. For en gangs skyld gleder jeg meg ikke i det hele tatt. Jeg er faktisk litt redd for å bli skuffet… Siden forrige konkurranse har Orkan fungert ganske bra på trening, og vi har fått jobbet med de “problemene” vi har hatt bruk for å ta en titt på. I tillegg har vi vært i ridehall med hundeklubb fire ganger, og fått testet oss i presset og konkurranselik situasjon. Med andre ord har vi faktisk forutsetningene på plass for å gjøre det bra.

Nettopp derfor er jeg nemlig redd for å bli skuffet. Dette er aberet med å gå med en ung, urutinert hund – verken han eller jeg vet helt hva vi skal vente av hverandre der ute på banen… Han er såpass utrent at miljøskifte kan gjøre at han leser kommandoer jeg tror han kan feil (vi har fått noen vegringer på at han ikke alltid er sikker på om han skal holde linjen sin for eksempel…), eller plutselig ikke har hørt om slalåm. Han er tross alt en hund som ikke gjør mer enn det han virkelig tror lønner seg 🙂

I tillegg har han jo en rusten handler – det gikk nesten to år fra siste gang jeg konkurrerte med Storm til Orkan begynte å bli klar. Jeg har jo også bygget opp handlingen litt annerledes med Orkan, så det har vært noen nye tankemønstre for meg også. Heldigvis begynner jeg å føle meg noenlunde stø – siden Tønsberg har jeg ikke sett meg selv ta handlingsbeslutninger jeg har angret på (for spesielt interesserte var handlingen fra pølsa til mønet dum, den resulterte i en mild flick, se film…).

Tja. Egentlig er vi altså relativt klare for lørdagen. Nettopp fordi jeg tror vi er ganske klare, har vi ganske stort potensiale til å skuffe. Og det at mange jeg kjenner kommer til å se på gjør det hele femti ganger verre…

Ha en fin dag, folkens! Jeg skal til Oslo med Storm, og besøke en menneskekiropraktor. Håååper det kan gi mening 🙂

God timing…

Det er fantastisk timing å bli dårligere nå rett før eksamen, er det ikke?
De siste ukene har jeg vært ganske dårlig, og i dag var alt jeg orket én forelesning, så gikk jeg hjem og sovnet igjen. En god ting er at jeg snart skal på utredning for diverse postvirale greier (populært kalt kronisk utmattelse), men kjenner jeg meg selv rett blir vel ingen så mye klokere av det heller…
Nei, dette ble en fæl og trist dag. Tror jeg legger meg igjen, og håper den blir borte av seg selv…
Enda godt man har en lundehund å ha i armkroken! Så lenge det varer, da…

Stormen…

Jeg er ganske bekymret og fortvilet over Storm…
I går kveld ville han ikke gå opp trappen… Enda han går på Rimadyl…