Helgekurs 14.-15. juli!

I have a confession

Jeg har klemt inn et helgekurs i sommerkalenderen – skulle virkelig ønske at sommeren hadde flere helger, for barbeint-agility med fri tilgang til hjemmelaget iste er virkelig balsam for sjelen. Påmeldingsskjema ligger på kurssiden 🙂

 

Jentetur til Lillehammer

Med alle tankene som har svirret rundt Kuling i det siste var det ganske godt å dra på jentetur til Lillehammer med Tone Cecilie og fokusere på Smiley. Flamingotema på campingen, prosecco og gelé med sugerør gjorde naturligvis saken enda bedre 😉

Vi har ikke rukket så mange konkurranser eller den treningen jeg gjerne skulle gjort siden Kuling har fått prioriteten denne våren, men i ren alder og erfaring har vi utviklet oss som team likevel. Både hun og jeg er stadig tryggere på å ta ut selvstendigheten i form av avstand mellom oss på banen. Hinderferdighetene hennes er i vekst. Farten øker. Smilet blir bredere. Og viktigst – hun begynner å finne ut av at alt rundt banen kan siles vekk når man skal inn og løpe, samt at start- og målområder bare er et begrenset kaos vi skal gjennom før vi kommer ut igjen på andre siden og kan leke vår lek.

Hele løp ligger på youtubekanalen vår, men jeg har klippet sammen litt småtteri som var gøy å se igjen:

A-grill-ity 21. juni

Vi har hatt vår første agrillitykveld her hjemme, og dem håper vi det blir mange av! Superhyggelig kombinasjon av sosialt samvær og konkurransetrening. Takk til alle som kom 😀

Uttak til NKKs landslag 2018

Kuling er tatt ut til å representere Norge på NKKs vegne nok en gang – i år skal vi til Nordisk Mesterskap i agility, i Finland.

Det var en krevende tur til Bergen. Både Sigurd og det planlagte reserve-reiseselskapet endte med å bli hjemme, så bortsett fra Kuling og Ville var jeg alene på tur. Ville løp noen klasser med Camilla siden handleren hennes var igjen hjemme og jeg ikke er handler nok til to hunder under sånne omstendigheter.

Den siste uken før uttaket ble en vanskelig uke i livet mitt, og fokuset var på ingen måte tilstede og klart for agility. Kuling har alltid vært en mentalt ustabil hund, vi har funnet måter å leve med det sånn at både han og vi har det bra, men noen dager før avreise til Bergen oppstod det en situasjon som gjorde oss veldig utrygge på ham og på om vi kan fortsette å ha ham. Det er ikke godt å være redd for sin egen hund, og som hundeeier har man et ansvar for å gjøre risikovurdering av hvorvidt han kan komme til å skade noen. Kulings psyke skifter raskt, han er rask i reaksjonen når han blir redd, og det er min plikt å minimere faren for at frykten hans kan gå ut over noen. Fryktelig vanskelige tanker.

Med litt mer tid og tanker rundt det som skjedde har vi kommet til at livet får gå videre (om enn med enda strengere restriksjoner og tilpasninger for Kuling enn vi hadde fra før), men timingen med uttaksstevnet var særdeles dårlig og det var vanskelig å motivere meg til å forsøke å kvalifisere for mesterskap når jeg ikke hadde hatt tid og tanker nok til å bestemme meg for om jeg fortsatt kom til å ha hunden min når mesterskapene skal foregå. Jeg elsker Kuling og jeg elsker agility med ham, men det er flere ting enn agility i livet og jeg bærer et stort ansvar når jeg eier en fryktaggressiv hund – et ansvar jeg tar alvorlig.

Dette bakteppet gjør at jeg er umåtelig stolt over hva vi presterte på banen gjennom helgen i Bergen! Mellom tårer, dårlig nattesøvn og fraværende motivasjon børstet vi støvet av oss selv på startstreken – løp, nøt, presterte. Alt i alt synes jeg vi leverte åtte av åtte gode løp. Stang-ut i en del av dem er tross alt stang og ikke helt bak mål! Jeg fikk oppleve at jeg har trent frem en vanvittig mental styrke, at jeg kan skifte fokus når jeg vil selv om det er krevende, og at jeg har evnen til å sette nesten hva som helst i perspektiv. 

Det første løpet fredag, et agilityløp som holdt nesten helt inn – vi misset siste hinder. Jeg var tom for luft og klarte ikke å rope på ham, han hadde trengt mer plass der jeg måtte løpe rundt lengden:

Løp to fredag hvor vi fikk frem en slalåmsvakhet men ellers bare nøt:

Løp tre, lørdag morgen, hvor jeg er utrolig fornøyd med hvordan jeg kom avgårde fra sekvensen rundt hinder 7, men fokuset ikke holdt helt til alle tolv slalåmpinnene:

Løp fire, agility lørdag, hvor jeg ikke bare er stolt av at vi fikk til slalåminngangen, men hvor vi også fikk med oss en hel drøss poeng:

Løp fem, det siste hoppløpet lørdag, har jeg ikke film av, men det var feilfritt og tjente oss en drøss poeng det også. Jeg tror det ble filmet av en eller flere venner, så hvis du har en film av det liggende – send den gjerne til meg 🙂

Så var det søndag, og vi hadde to agilityløp igjen og måtte hente poeng i minst ett for å klare stabilitetskravet. Jeg synes egentlig ikke banene var vanskelige i helgen og handlingsmessig fikk vi til de fleste, det var ironisk nok hinderskills det falt på selv om vi i utgangspunktet er av de som har gode skills. Kanskje jeg stolte for mye på ham, kanskje kjente han at jeg ikke var 100% og tok litt for mye ansvar selv. Jeg vet ikke. Nære var vi i alle fall! Vanskelig må det også ha vært – det var svært få som oppfylte stabilitetskravet,  så store deler av mesterskapstroppene ble tatt ut på poeng, i fravær av mange nok “ordentlig” kvalifiserte.

Det første søndagsløpet var et agilityløp som handlingsmessig fløt helt nydelig, men Kuling slurvet med seg tre riv og null poeng:

Neste løp var det siste hoppløpet, det satt som hånd i hanske og ga en god drøss godfølelse (og poeng):

Siste løp og siste sjanse til å ta både stabilitetskrav og VM-plass (vi hadde bare manglet ett løp med stang-inn for å få til begge deler). Men på vei inn på banen måtte jeg tørke tårer, og kjente mest av alt på takknemligheten for å få løpe det som kanskje ville bli mitt aller siste løp med Kuling, og behovet for å la ham få kjenne hvor bra han er og se ham skinne som den stjernen han er. Han fikk oppleve godfølelsen selv om vi bommet på to threadler. Jeg ble glad av å se stjernene i øynene hans, la ham naile et RC-felt på bommen og finne en tricky slalåminngang helt selv. Min kjære Kuling ❤ 

Så – hva kjenner jeg nå etterpå? Med alt på avstand føles det litt som uflaks med timing, men faktisk også helt ok. Jeg hadde mye mer lyst til å reise på Nordisk enn VM i år. Vi har de rette kvalitetene til å vinne Nordisk som individuelt er sammenlagt av tre løp. VM har et annet oppsett og krever mer fart enn vi har – der er det langt mindre sannsynlig at vi kan plassere oss helt i toppen. Vi har sånn sett mer å kjempe for i Nordisk enn i VM.

Gjennom mine år som VM-deltaker har jeg faktisk også lengtet litt etter å oppleve VM som tilskuer. For å spare kropp og hode mest mulig har VM som deltaker inneholdt høydepunkter som kald pizza i hotellsengen, mer enn alt det festlige sosiale man kan være med på som tilskuer. Når FCI-VM 2018 skal foregå i Sverige er det en gylden mulighet til å ta turen som tilskuer uten at det blir alt for dyrt, og forhåpentlig nyte atmosfæren uten ansvar for å prestere. Det gleder jeg meg faktisk ganske mye til 😀

IMG_8807

Nordisk-billetten står fortsatt på hylla hjemme, sammen med premien fra NM. Den gleder jeg meg over, med et ekstra smil fordi jeg har funnet igjen troen på at vi kan få Kulings hverdag til å fungere bra nok til å se frem til agilityhøydepunkter også. Før nordisk i august skal vi innom Hulahoppet i Gøteborg og European Open i Østerrike – vi har med andre ord flere sjanser til å nyte magien sammen i sommer!

Frem til det har Kuling konkurransepause. Vi fokuserer på den fysiske treningen, men putter inn noen agilitydrypp (som ansvar for egne slalåminnganger uten å forvente hjelp fra handleren) mellom slagene.

Til slutt vil jeg takke dere som gjorde uttakshelgen levelig for meg, og hjalp meg med å legge fra meg alt det vanskelige slik at fokuset på banen faktisk handlet om agility: Ida og Anniken for utallige timer i telefonen og SMS i sene nattetimer da jeg ikke fikk sove og verden virket umulig å håndtere. Karen, Hilde, Ole og Kjersti for godt selskap og gode klemmer. Camilla for oppvarmingshjelp og pepping før siste løp en sliten lørdagskveld. Sist men ikke minst, Sigurd, som selv om han var hjemme betød mye for at jeg har beholdt troen på at vi kan få Kulings liv til å fungere selv om det kan være utfordrende.

KystCup 2018 del 2 (4. juni)

Dagen etter NM var vel ingen av oss kjempeklare for å dra til Bamble for å trene felt, men det ble en ritkig hyggelig kveld! Dessuten var hundene våre veldig flinke. Dårlige stativfilmer i motlys så de er vel for spesielt interesserte, men Smiley var i alle fall helt rå i agilityløpet og vant hoppløpet, Kuling leverte perfekte felt (og jeg klarte for første gang å konsentrere meg om å telle nesedyttene selv om jeg har prøvd mange ganger i konkurranse) og Ville leder cupen sammenlagt, på delt førsteplass med Kuling:

Sølv til Kuling i NM 2018!

IMG_E8338

Dette har jeg drømt om, og denne karamellen skal jeg suge på for alt den er verdt! Når vinternettene kommer, mentalt eller fysisk, er det disse minnene vi flyter videre på. Kuling, en liten hund med et enda mindre ego – men likevel en stjerne!

Tusen takk for alle gratulasjonene! Det som kanskje har rørt meg aller mest, er hvor mange som har unnet oss dette! Alle som har kalt det en velfortjent medalje, alle som har grått gledestårer med oss, og alle som heiet på oss! Tusen takk, dere var med og gjorde dette til den helt unike opplevelsen det var!

Takk til alle som har heiet, filmet, klemmet, krysset fingre, sendt meldinger og gratulert! 

Spesielt takk til Sigurd – for fellesskap, samarbeid, støtte og kjærlighet. Du er nesten alt for både meg og Kuling.

Tusen takk til Camilla, som varmet opp og belønte Kuling før og etter begge finaleløpene så jeg kunne holde meg i skyggen og fokusere på det jeg trengte. Da jeg hadde briefet finalebanen feil, var det godt å kunne bruke noen minutter på å visualisere riktig vei oppå minnene om den veien jeg ikke skulle ta, så jeg var sikker på at kroppen ville velge å sette bena rett mellom bommen og mønet!

Takk til Ole Kristoffer, Kjersti og Benedicte som på hver sin måte var med og gjorde stas på oss i helgen – helt til sent søndag kveld med bobler og grilling! Gode følelser er best i fellesskap!

pizzaIMG_8322

Takk til Nina Bergersen som ga Kuling halve isen sin før kvalifiseringsløpet lørdag, du skal gladelig få de prosentene i medaljen som du hadde lyst på! Vi har en ny tradisjon på gang, og før det siste finaleløpet søndag kjøpte jeg en av de siste kroneisene de hadde i kiosken så Kuling skulle ha akkurat passe mye is i magen!

dindyreklinikk logo

Takk til Thomas Sissener og Din Dyreklinikk som ryddet tid til oss, gikk grundig over Kuling og gjorde meg trygg på at det var forsvarlig å starte i NM selv om jeg uten å helt vite hvorfor måtte trekke ham fra finalene i WAO. Kuling er tilbake i form, og det var godt å kunne kjenne meg trygg på det!

aquadog logo squared

Takk til Lisa Trøim og AquaDog som også er med og følger opp hundene våre – Kuling har aldri hatt lett for å bygge styrke og balanse, så svømmingen er ekstra verdifull for ham! Den kraften han sparket fra med ut av svingene i helgen er ingen selvfølge for meg!

Sist, men mest: takk, kjære Kuling! Sammen vant vi over redsler og nerver, vi elsket finalestemningen og jubelen, vi fant flyten på banen der hvor verden rundt står stille og det bare er oss. Vi tok ut alt vi hadde, og vi klarte å prestere vårt beste når det virkelig gjaldt. De opplevelsene jeg har fått på banen med deg er krydder som er med på å gi livet mitt smak og farge! Du er en helt spesiell liten gutt, og sammen har vi et helt spesielt bånd.

 

Det å prestere tett opp mot vårt beste i så mange løp på rad, når det i tillegg er press på, er en spesiell følelse. Det er mange som er gode nok, men man skal også ha en porsjon flaks og en god dose timing. Jeg har lenge visst at vi var gode nok til å ta en mesterskapsmedalje, men om den timingen og flaksen noen gang vil inntreffe vet man ikke før etterpå. Nå vet jeg det! Og jeg vet jo også at jo bedre jeg trener, desto mer flaks får jeg 😉

Finalebanene passet oss ganske godt, vi har de rette ferdighetene til å gjøre dem bra. Men hoppbanen vi kvalifiserte oss fra på lørdag, var langt fra min drømmebane! Jeg forstår fortsatt ikke helt hvordan jeg klarte å komme meg opp til den slalåminngangen for å hjelpe Kuling, men tror at heiaropene fra blant annet Silje var en magisk del av miksen!

 

Så mange følelser!

34394215_10214432667582873_2475930744996757504_n

Det er ganske kult å høre der man ligger i mål og puster at man har gått opp i ledelse – og den æren fikk jeg to ganger på søndag! Kesia Gautun livestreamet de siste startende i finalen og seiersrundene, på Norsk Agilityside (jeg tror du må være medlem av gruppen for å se streamen, men du kan klikke deg inn via linken her: https://www.facebook.com/kesia.gautun/videos/10156304536284326/ 

Det er også ganske kult å løpe seiersrunde, selv når bena svikter og man nesten ikke klarer å ta seg rundt banen på runde 2!

IMG_8440

Det er dessuten skikkelig heftig å stå på pallen og høre nasjonalsangen, selv om min kjære firebente lagkamerat akkurat da var veldig opptatt av om ikke han og gullvinner Gosh burde lage valper med én gang 😉

Sigurd livestreamet premieseremonien på One To Watch-facebooksiden:

Ok, de andre hundene konkurrerte også under NM-helgen, Smiley  med napp i hopp 1, Bris tok seg til finale nok en gang og fikk sammenlagt 16. plass, og Ville var nok en gang helt fantastisk i ag2 (bare en fille-vegring fra det etterlengtede siste nappet). Det ag2-løpet er faktisk et av de fineste løpene jeg har sett fra henne og Sigurd, intenst og offensivt!

….og hvis du befinner deg et sted hvor sølvfilmen ikke kan sees på grunn av opphavsrettsbegrensninger på musikken jeg har brukt er det likevel ingen grunn til å fortvile. Jeg har lagt ut finaleløpene hver for seg også 😉

IMG_8437

Oslo Hundeshow 2018

Den eneste muligheten vi hadde til å få ryddet opp i starter og felt mellom WAO og NM hoppet vi på og tok selv om hetebølge, syk bil og post-mesterskaps-utflatingen var et faktum. For ja, det er ingen hemmelighet at kriteriene lett flyr i mange retninger under mesterskap, og med WAO, NM og NKKs landslagsuttak tett på hverandre er det vanskelig å vedlikeholde ferdighetene tilstrekkelig.

Bris syntes det var alt for varmt, Smiley løp feilfritt både i åpen agility fredag og lagløpet lørdag, Kuling nailet feltene (og tok premier) fredag og lørdag men var all over the place søndag, og Ville var nesten helt perfekt hele helgen men den ene feilen som har forfulgt henne og Sigurd i ag2-løpene i det siste inntraff dessverre denne gangen også. Mynt var mest opptatt av å hoppe ut av vinduene på campingvognen og stjele mat hos naboene – hun er en rimelig krevende valp full av eventyrlyst og selvtillit!

Favorittløpet av det vi har på film er faktisk Smileys ag1-løp fra søndag med riv. En deilig, enkel og flytende bane fra dommerelev Esther Marie Dreier Jørgensen og “lærer” Jenni Lethinen:

Denne helgen lot jeg henne teste RC på bommen i konkurranse for første gang, og hun traff i alle forsøkene! Hun kunne dessuten stoppe da det var skarp sving i ett av lagløpene. Det fascinerer meg at hun fortsatt aldri har prøvd å jukse med stoppene sine – den lille autisten som er så opptatt av å gjøre riktig bare fortsetter å levere! Det herlige med dette løpet er at hun slapp seg løs, våget å ta i, og jeg kunne handle henne som en voksen hund med selvtillit! Det går opp og ned og i rykk og napp, noen ganger blir hun redd for noe (hun kjeftet til og med på dommeren i et løp på lørdagen) men andre ganger ignorerer hun alt det skumle og skinner som en stjerne. Alt i alt blir hun stadig tryggere og det kjennes riktig å la henne konkurrere selv om hun synes konkurransemiljøet er krevende.

 

WAO 2018

Etter at vi kom hjem fra WAO har livet gått fullstendig i ett – bilen står på bukker på gårdsplassen og venter på enda flere deler og spesialverktøy (bærekulebytte som har ballet fullstendig på seg), vi har knapt nok orket å pakke ut og vi har ikke hvilt så mye som vi burde.

WAO var, som vi er blitt bortskjemt med, utrolig bra og velorganisert! I stedet for å skrive masse nå, to uker etterpå, frister det mer å dele livesendingene vi gjorde underveis på facebooksiden vår. Så får dere ferskere meninger og inntrykk. Hvis du bare vil se én, gå til oppsummeringen på vei hjem, del 11 – der får du litt av alt 🙂

Del 1 – på vei Sørover gjennom Danmark:

 

Del 2 – ankomst på KNHS:

Del 3 – fra onsdagstreningen i Main Arena:

Del 4 – fra onsdagstreningen på en av utebanene:

Del 5 – felles 17. mai-lunsj med hele laget:

Del 6 – backstage venting på åpningsseremoni:

Del 7 – den første av mange premieseremonier, denne gangen fra Ole og Evos seier i Pentathlon round 1 jumping:

Del 8 – fredagsoppsummering i campingvognen:

Del 9 – mens Ole oppdager at han og Evo blir verdensmestre i Games 2018:

Del 10 – slutten av Biathlonfinalen:

Del 11 – oppsummering på vei hjem: 

Del 12 – solnedgangstur på stranden i Hirtshals:

Konkurransemessig presterte Ville langt over forventning – med flere feilfrie løp og tider helt i verdenstoppen selv med stoppfelt. Vi koser oss med tanken på hva hun og Sigurd kan få til når de løpende feltene blir klare for konkurransebruk!

Kuling var fantastisk første halvdel av mesterskapet, men ble syk underveis. Som jeg forteller om i del 11 var det en merkelig enkel og selvsagt avgjørelse å trekke ham. Favorittløpet med Lu fra årets WAO ble dermed snookerløpet fredag, et kjempekick med mye poeng og høy plassering!

 

Vel hjemme igjen er Kuling undersøkt, røntget og har fått blodprøver analysert. De virker sannsynlig at det heldigvis bare var en fobigående infeksjon. Dårlig timing å miste finalene i et mesterskap, men på den annen side en vanvittig lettelse at det ikke var mer alvorlig, og at planene om Oslo Hundeshow, NM og uttak til NKKs landslag kunne bli stående. Enormt takk til Thomas Sissener og Din Dyreklinikk samt Lisa Trøim og AquaDog som er med på å følge opp hundene våre, og gir oss den tryggheten vi trenger!

Vi er på vei til WAO!

Når dette innlegget blir publisert er vi på vei til World Agility Open Championships! Det å ha æren av å stå på startstreken med det norske flagget på t-skjorten og sin beste venn og firbente lagkamerat ved sin side er en ganske spesiell følelse, og en ære vi ikke tar lett på.

Forhåpentlig finner vi flyten der ute på banene, forhåpentlig husker vi å nyte det, og kanskje, kanskje kan vi til og med ta med oss noen resultater hjem. Drømmene kan ingen ta fra oss. Men den dagen hunden min dør er det helt andre ting jeg gråter over enn de medaljene vi gikk glipp av! Agility er gøy, og det er akkurat det vi skal fokusere på denne gangen også: moroa.

Du kan følge det norske laget i sosiale medier (laget har konto på Instagram og en likerside på Facebook), og du kan få mer personlige oppdateringer fra meg og Sigurd på vår egen facebookside “One To Watch – agility og mye mer!”. Der skal vi nemlig forsøke å få til en liten livesending fra hver dag på turen. “Lik” og abonner på siden vår hvis du vil få med deg disse: https://www.facebook.com/otwagility/

Alt det konkrete finner du på http://www.worldagilityopen.com – startlister, livestream, baner og resultater. Det Norske laget har to timer treningstid onsdag, offisiell innsjekk og 20 minutter trening i hovedarenaen torsdag, og så braker det løs med konkurranser fra morgen til kveld fredag, lørdag og søndag.

Heia Norge!

18620775_10158694561595075_4728448736328735294_o

Vi har arrangert vår første treningskonkurranse!

Søndag 6. mai hadde vi en slags dugnad her – vi arrangerte treningskonkurranse til inntekt for Team Norway WAO2018 sammen med noen fantastiske hjelpere og en lang rekke glade deltakere. Tusen takk til alle som kom, vi hadde en strålende dag, og vi lærte masse!

Neste sjanse til konkurransetrening her hos oss blir torsdag 21. juni. Gå inn i fanen “treningskonkurranser” her på siden, så finner du link til påmelding. Den kvelden begrenser vi til 20 plasser, så vi rekker å både treningskonkurrere, grille og skravle 🙂

1. mai i Fredrikstad

Etter en våt og stormfull natt var banene så som så i Fredrikstad – det spede vårgresset fikk virkelig kjørt seg denne dagen! Bris startet med en pallplass i hopp3, men føltes ikke fresh og ble trukket fra de andre løpene sine.

IMG_7799.JPG

Kuling føltes skikkelig bra, men jeg hadde ikke styring på ham. Forstår ikke helt hvorfor og har heldigvis hatt noen bedre treningsøkter hjeme etterpå, men selv om han var bra var han litt all over the place og vi fant ingen flyt sammen. Ville fusket videre med kriterier som hun har gjort mye av i det siste, og Sigurd fikk virkelig tøyd tålmodigheten sin. Hun har også jobbet bra på trening denne uken så vi håper hun er i bedre modus nå som vi reiser mot WAO.

Smiley overrasket virkelig positivt! Jeg hadde egentlig nesten bestemt meg for å ikke starte henne i Fredrikstad. Kombinasjonen dårlig vårgress og regn kan bli veldig glatt og vanskelig, noe jeg ikke våger å utsette skuldrene hennes for. Det er kanskje ikke helt rasjonelt – hun er frisk og sterk og håndterer underlag og hoppteknikk godt. Men når man har grått så mange tårer over skadet hund som jeg har, blir man irrasjonelt redd for å sette seg selv i samme situasjon igjen. Nå har riktignok aldri Smiley skadet seg på agility, men jeg tror dere skjønner hvordan jeg tenker. Agility er belastende, det er alltid risiko invovlert, og jeg er ganske risikoavers på Smileys vegne!

Etter å ha sett klasse 3-hundene klare seg bra på banen (langt verre var det med handlerne, som skled i oppbremsinger og satt fast i akselrasjon) og avtalt med gode hjelpere på sidelinjen om å følge med og varsle meg om hun skulle skli det minste, valgte jeg å gi Smiley sjansen. Gjett hvor godt det føltes å se henne justere seg, ta det pent og forsiktig, men likevel løpe på med trøkk og selvtillit og stort smil? Så bra har hun ikke gått på konkurranse før – nå føltes hun nesten som på trening! Min enhjørning ❤

 

Konkurransetrening torsdag 21. juni

Vi har lenge drømt om å invitere til A”grill”ity her på Emmerød! Endelig er vi klare, torsdag 21. mai blir første konkurransetrening med innlagt grilling og sosialt samvær. Snille hunder (med andre ord ikke våre) får leke og sosialisere i stor, inngjerdet eplehage når selve konkurransetreningen er slutt. Ingerid planlegger en agilitybane med felthinder og dømmer, alle får to forsøk på banen, det blir maks 20 hunder (førstemann til mølla), og vi holder grillen varm hele kvelden. Start med banebygging og briefing fra kl 18. Velkommen!

Påmelding her: https://onetowatch.no/treningskonkurranser/

2018 03 otw kart konkurranse