Ingerid Margrete

Ok so this is me. I was born in Oslo in 1986, and still live in Norway (take a peek at a world map, its the looong, mountainy country to the north). I study at a university called (my translation) “The Norwegian University of Biological and Environmental Sciences” and rent a house at a farm with Sigurd and our dogs. My spare time is mostly spent on dog training, and this blog is mostly about the training of Orkan.

I have always loved dog training big time! For some wierd reason God placed me in a very allergic family, so when growing up I borrowed the dogs of neighboors and friends and taught them all kinds of funny tricks and habits. As soon as I moved out of course I got some dogs of my own. I train and compeet in agility, but our dogs are trained in other diciplines as well.

We have three dogs, you can read more about them on their own pages. Bris (breeze) is Sigurd’s baby. She is going to be a hunting and will do some agility as well. Storm used to compeet in agility, but his back has been giving him trouble, so he retired early and is now our lap-dog, the most calm and cuddly dog in the world! Orkan (hurricane) is my up and coming agility star. My goal is great success in the agility ring, but I would never compromize with having great fun as we go. Orkan is an intelligent, fast and intense dog, the kind that could get far competition-wise, so it’s more or less up to me how far we get. I love my dogs and have fun, time will show where we end up 🙂

Sigurd


Presentasjon kommer snart 🙂

Orkan

Orkan er av rasen Schipperke, men da han ble laget skjedde det noe morsomt. Han er nemlig ikke svart, men gul! Vi synes han er mye vakrere enn de svarte, og artig nok får vi støtte for det hos overraskende mange. En herlig feil, med andre ord!Orkan er født 12. februar 2008. Hvis alt går som vi har lyst til, skal han bli en feiende flink agilityhund. Det er stort sett den treningen blogen handler om. Men det viktigste er helt klart at vi har det gøy sammen, og tar oss tid til å nyte livet!Matvrak? Jepp… Orkan kan påtreffes på bordet, inni oppvaskmaskinen, eller ved grisefjøset (i håp om å finne kraftfor). Han er skikkelig smart, skikkelig kjapp, og en skikkelig luring som kan finne på å lure deg til det aller meste. Jeg er glad jeg hadde drevet med shaping en stund før jeg fikk Orkan, for han er ikke helt lett å trene. Det vil si – han er rett og slett for kjapp. Før jeg rekker å belønne det han gjorde, har han allerede begynt med noe annet. En utålmodig sjel, med andre ord. Spesielt når det gjelder å jobbe for mat. Men etterhvert som vi snart har trent sammen et år, begynner vi å bli mer samkjørte, og treningen er virkelig morsom!Spør du Orkan er det morsomste som finnes å løpe etter folk og bite dem i bena. Men han sier ikke nei takk til å sove i armkroken heller! Han har et herlig balansert temperament, er rolig når det trengs, og skikkelig i fyr og flamme når vi leker.Jeg tror ikke jeg har møtt en tryggere hund enn Orkan. Fra første dag har han vært så glad i livet og trygg på verden at vi fortsatt lar oss overraske. En stor takk til kennel Shamitu som ga ham akkurat passe miljøtrening og sosialisering allerede som liten valp, og som avler frem stabile hunder. Det er en velsignelse å ha en trygg og glad hund å jobbe med!

banner

Storm

Storm er av rasen Norsk Lundehund, og et meget vakkert eksemplar av rasen. Tross liten utstillingsinteresse hos oss tobente rakk han å pådra seg et utstillingschampionat før han ble kastrert i en alder av to år, pga litt i overkant tildeling av hormoner. Etter kastreringen er Storm blitt langt mer tilfreds med livet. Nå er han mer som en vanlig hannhund, han har fortsatt tispedilla, men stresset er ikke større enn at både han og vi kan leve med det. Det er slutt på å markere i sengen, for å si det sånn!Storm var en flink agilityhund, og rakk å fortjene en plass i klasse 2 etter omtrent et år i sporten. Men det var etterhvert ett eller annet som ikke stemte med Storms trening. Farten var i minste laget, og han var merkelig lite engasjert. Jeg spurte mange veterinærer, og fikk ham til og med sjekket for anemi, men ingen kunne finne noe galt. Til slutt ble vi heldigvis kjent med Laxmi Melwani, som fant ut at han hadde vondt i ryggen. Nå er han bedre, men vi tar ikke sjansen på å konkurrere agility. Han nyter livet med turer i skogen og i fjellet, lek og diverse brytekamp med Orkan, og litt triks og annet artig sammen med oss tobente. Han kan blant annet skru av radioen, lete etter nøkler, og diverse sånt.

Ifølge Storm er livet aller, aller best når han får ligge i sengen, inntil Sigurd, under dyna. En uhelbredelig kosehund, med andre ord!



Ingerid

Jeg heter altså Ingerid (med E) Margrete (uten H) Rodskier (som er ille nok i seg selv) Klaveness (med to S’er)
Det skal ikke gjøres enkelt, hvis det kan gjøres militært, har jeg hørt. Men om dette er spesielt militært får være ubesvart…
Jeg ble født i Oslo i 1986, og har bodd en hel del steder opp gjennom. Vi nevner i fleng: Oslo, Ski, Moss, Tune, Tomb, Hauga, Saltnes, Rygge, Aglen (uti havet ved Namsos), Fosslandsosen, Bangsund, Bø i Telemark, Ås, og nå i Vestby i Akershus.Jeg studerer for tiden ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap på Ås. Mesteparten av tiden min går med til Sigurd, hundene, seiling, studier og diverse annen sosialisering. Jeg er i tillegg glad i å leke med celloen min, middels politisk interessert, og glad i å skrive. Jeg er egentlig ordensmenneske og treningsnarkoman, men er for tiden ikke helt frisk, så det er både rotete og mer TV enn trening her i gården :-p
Jeg har uhelbredelig fotodilla, hvilket kanskje synes i bloggen innimellom… Eventuelt ligger en del av bildene mine på foto.no, og noen kan finnes igjen for eksempel på http://www.ruffwear.no
Hunder?
Ja, jeg har virkelig alltid hatt en stor forkjærlighet for hund. Av en eller annen merkelig grunn plasserte Gud meg i en familie med ekstrem pelsdyrallergi, så jeg kompenserte lenge med stålorm, kaniner og hest. Alle dyrene mine har blitt trent til både det ene og det andre, og spesielt naboer og venners hunder har fått merke min treningsdilla. Gjerne skulle de hoppe også, både hunder, kaniner og hest. Jeg tilbragte kanskje mer tid i stallen og med hunder enn med venner, og selv om jeg nok er et rimelig utadvendt vesen, tar fortsatt hundene mye av tiden min.
Av de hundene som har fylt livet mitt, må jeg nevne noen:Misty, kerry blue terrier, en utrolig trivelig hund! Tilhører min svenske kusine Maria, og når jeg tilbragte somrene i Hjuvik og i Lysekil var jeg så heldig å få låne Misty. Morsom hund, og den første jeg lekte agility med. Misty var (og er) et utrolig tålmodig tilfelle, snakk om velvillig hund! Vi “lærte” henne mye rart! Vi var tross alt ikke så galme :-pBalder, border terrier, tilhørte egentlig en nabo. Men han ble etterhvert nesten mer min hund, selv om han dessverre aldri kunne komme på besøk hjemme. Jeg og Balder tilbragte bortimot alle ettermiddager sammen, i flere år, på fotballbaner hvor vi trente, på skitur, og lange uker på sommerferie på hytta til morfar. Balder lærte meg mye av det jeg kan om hund. Tross at jeg ikke fikk gått noen kurs med ham, trente vi mye lydighet, triks og litt improvisert agility sammen. Jeg fikk lånt meg noen bøker, og det er utrolig hva man får til hvis man bare er glad i hunden og hunden er glad i godbiter! Balder, med sin u-kurerbare separasjonsangst og tøffe fremtoning var virkelig bestekameraten min… Kanskje jeg skaffer meg en helt egen borderterrier en dag?
Bella, belgisk fårehund groendael, var valpen til noen jeg bodde hos en periode. Bella hadde store problemer med nervøsitet, og var til å begynne med vanskelig å bli kjent med. Men med tid og stunder ble vi kjempevenner, og på den tiden vi hadde sammen fikk vi gjort mye nyttig miljøtrening. Bella var den første hunden som jeg trente ved ren klikkertrening, og ga meg mye inspirasjon til jeg ikke så lenge etter fikk min egen hund, Storm.
Storm har en egen side her, og det har Orkan også.For tiden er det mest mine egne hunder som gjelder, men jeg brenner for å hjelpe andre der jeg kan, så jeg holder iblant ett og annet sporadisk kurs. Jeg prøver å holde meg oppdatert på det meste som er nytt innen handling og klikkertrening, så jeg har det siste året gått noen kurs hos Fanny og Thomas, samt at jeg leser det jeg kommer over av bøker på temaet. Jeg lar meg spesielt fascinere av Susan Garrett og Greg Derretts litteratur.
Studiene vakler litt mellom etologi og miljøjournalistikk, men jeg er redd jeg lander på etologien til slutt 🙂 Det er så mye lettere å huske ting om adferd enn om fysikk! Hvis det blir etolog av meg kunne jeg godt tenkt meg å jobbe med tjenestehunder, men det er langt frem, så planene kan nok endres underveis 🙂