Orkanbanner

søt

Ingerid Margrete

Ok so this is me. I was born in Oslo in 1986, and still live in Norway (take a peek at a world map, its the looong, mountainy country to the north). I study at a university called (my translation) “The Norwegian University of Biological and Environmental Sciences” and rent a house at a farm with Sigurd and our dogs. My spare time is mostly spent on dog training, and this blog is mostly about the training of Orkan.

I have always loved dog training big time! For some wierd reason God placed me in a very allergic family, so when growing up I borrowed the dogs of neighboors and friends and taught them all kinds of funny tricks and habits. As soon as I moved out of course I got some dogs of my own. I train and compeet in agility, but our dogs are trained in other diciplines as well.

We have three dogs, you can read more about them on their own pages. Bris (breeze) is Sigurd’s baby. She is going to be a hunting and will do some agility as well. Storm used to compeet in agility, but his back has been giving him trouble, so he retired early and is now our lap-dog, the most calm and cuddly dog in the world! Orkan (hurricane) is my up and coming agility star. My goal is great success in the agility ring, but I would never compromize with having great fun as we go. Orkan is an intelligent, fast and intense dog, the kind that could get far competition-wise, so it’s more or less up to me how far we get. I love my dogs and have fun, time will show where we end up 🙂

Sigurd


Presentasjon kommer snart 🙂

Orkan

Orkan er av rasen Schipperke, men da han ble laget skjedde det noe morsomt. Han er nemlig ikke svart, men gul! Vi synes han er mye vakrere enn de svarte, og artig nok får vi støtte for det hos overraskende mange. En herlig feil, med andre ord!Orkan er født 12. februar 2008. Hvis alt går som vi har lyst til, skal han bli en feiende flink agilityhund. Det er stort sett den treningen blogen handler om. Men det viktigste er helt klart at vi har det gøy sammen, og tar oss tid til å nyte livet!Matvrak? Jepp… Orkan kan påtreffes på bordet, inni oppvaskmaskinen, eller ved grisefjøset (i håp om å finne kraftfor). Han er skikkelig smart, skikkelig kjapp, og en skikkelig luring som kan finne på å lure deg til det aller meste. Jeg er glad jeg hadde drevet med shaping en stund før jeg fikk Orkan, for han er ikke helt lett å trene. Det vil si – han er rett og slett for kjapp. Før jeg rekker å belønne det han gjorde, har han allerede begynt med noe annet. En utålmodig sjel, med andre ord. Spesielt når det gjelder å jobbe for mat. Men etterhvert som vi snart har trent sammen et år, begynner vi å bli mer samkjørte, og treningen er virkelig morsom!Spør du Orkan er det morsomste som finnes å løpe etter folk og bite dem i bena. Men han sier ikke nei takk til å sove i armkroken heller! Han har et herlig balansert temperament, er rolig når det trengs, og skikkelig i fyr og flamme når vi leker.Jeg tror ikke jeg har møtt en tryggere hund enn Orkan. Fra første dag har han vært så glad i livet og trygg på verden at vi fortsatt lar oss overraske. En stor takk til kennel Shamitu som ga ham akkurat passe miljøtrening og sosialisering allerede som liten valp, og som avler frem stabile hunder. Det er en velsignelse å ha en trygg og glad hund å jobbe med!

banner

Storm

Storm er av rasen Norsk Lundehund, og et meget vakkert eksemplar av rasen. Tross liten utstillingsinteresse hos oss tobente rakk han å pådra seg et utstillingschampionat før han ble kastrert i en alder av to år, pga litt i overkant tildeling av hormoner. Etter kastreringen er Storm blitt langt mer tilfreds med livet. Nå er han mer som en vanlig hannhund, han har fortsatt tispedilla, men stresset er ikke større enn at både han og vi kan leve med det. Det er slutt på å markere i sengen, for å si det sånn!Storm var en flink agilityhund, og rakk å fortjene en plass i klasse 2 etter omtrent et år i sporten. Men det var etterhvert ett eller annet som ikke stemte med Storms trening. Farten var i minste laget, og han var merkelig lite engasjert. Jeg spurte mange veterinærer, og fikk ham til og med sjekket for anemi, men ingen kunne finne noe galt. Til slutt ble vi heldigvis kjent med Laxmi Melwani, som fant ut at han hadde vondt i ryggen. Nå er han bedre, men vi tar ikke sjansen på å konkurrere agility. Han nyter livet med turer i skogen og i fjellet, lek og diverse brytekamp med Orkan, og litt triks og annet artig sammen med oss tobente. Han kan blant annet skru av radioen, lete etter nøkler, og diverse sånt.

Ifølge Storm er livet aller, aller best når han får ligge i sengen, inntil Sigurd, under dyna. En uhelbredelig kosehund, med andre ord!