Hvordan bruker du treningsdagboken din?

For en stund siden lovet jeg følgerne på One To Watch-siden å fortelle om hvordan jeg bruker min. Har du noen ideer jeg kan prøve ut og kanskje adoptere? Eller inspirerte jeg deg til å starte på nytt? Fortell om det i kommentarfeltet på Facebook, så kanskje vi kan bli klokere alle sammen!

Filmen er på engelsk for at den skulle passe inn på instagram også (der har jeg mest utenlandske følgere) og det var en utfordring å holde den kort uten å miste alle detaljene, men jeg utbroderer litt på norsk her så gir det forhåpentlig mening. Jeg bruker treningsdagboken på tre måter:

Hverdagskoding

I hverdagen har jeg et ganske enkelt minimum for å holde kontinuiteten i gang uten alt for mye innsats: jeg koder hver dato med en bokstav for hvilken aktivitet vi har gjort. Disse kodene går inn i en månedsoversikt, så jeg kan følge med på balansen mellom hvile, styrke, agility og mental trening.

For agilitytrening prøver jeg å ha en enkel plan så jeg husker hva jeg hadde tenkt å trene på og kan krysse av etter hvert som jeg følger planen min. Noen ganger evaluerer jeg grundig, andre ganger skriver jeg mange sider betraktninger og kursnotater. Det enkle minimum er den ene bokstaven, og såpass klarer jeg stort sett alltid å rekonstruere selv om det har gått noen dager siden sist jeg plukket opp boken.

Treningslister

Når jeg finner noe i trening, konkurranse eller banetegninger på nettet som jeg gjerne vil komme tilbake til og trene mer på, setter jeg en egen type stjerne ved det. Disse stjernene oppsummerer jeg i treningslister for lengre tidsperioder, eksempelvis for hva jeg vil rekke å trene på før neste vår. Dette sikrer at jeg ikke glemmer å trene på de svakhetene jeg oppdager underveis, gjør at jeg aldri er tom for ting å trene på selv om inspirasjonen går i bølger, og sikrer på lang sikt at vi slipper å slite med de samme kunnskapshullene igjen og igjen.

Konkurranseoppsettet

Som en del av mentaltreningsfokuset før Kulings første FCI-VM i 2014 utviklet jeg et oppsett for konkurransedager. Det er tredelt:

Tagpointsene skriver jeg på forhånd, senest etter briefing. De kan være så banale som å smile når jeg står i slusen, de kan minne meg om å holde på kriteriet for vippen, eller de kan handle om en spesifikk detalj jeg ønsker å få til på banen. Det viktige er at de må bestå av ting jeg selv kan påvirke, ikke utfall som ting jeg har lyst til at hunden min skal få til eller resultater (som alle andre kan påvirke). Jeg lover meg selv å være fornøyd hvis jeg kan krysse av alle tagpointsene, selv om noe annet går galt. Det er begrenset hvor mange ting man kan fokusere på av gangen, og disse er der for å styre mitt fokus dit jeg vil den dagen.

Godfølelseskalaen er til å evaluere hvert løp. Den minner meg om hva jeg egentlig konkurrerer for å oppnå: flytfølelse, kick og brede smil! Her kan Smile til og med få klistremerker hvis følelsen er ekstra bra.

Etter hver konkurransedag (eller hvert løp) fyller jeg ut en positivliste. Det er enkelt når vi får til gode ting, men desto viktigere når det går åt skogen. Den gangen Kuling spaserte av banen på siste dag av uttaket fordi han var så dypt inne i løpetidståka at han ikke husket hva han het eller hvordan hinder fungerer, var det innmari vanskelig. Samtidig tror jeg det er akkurat da at jeg har størst nytte av å lete frem lyspunktene.

Slake svinger (RC-heaven!)

Smileys reise med løpende felt har vært alt annet enn vanlig. Jeg fokuserte på kriterier for hvor hun skulle treffe i første del av innlæringen, og prøvde å legge fra meg min fascinasjon for stil og mønster. Det angrer jeg på.

Hun forstod veldig raskt hvor hun skulle treffe, men fikk med seg noen uheldige bevegelsesmønster i dragsuget. Kort sagt har rette linjer fungert ganske bra, selv om hun korter seg inn og treffer høyere når hun er usikker (som i konkurranse) enn hun gjør på sin egen kjente bom hjemme på trening.

Svinger har derimot vært et helt annet kapittel. Hun fant en ekstremt effektiv måte å svinge tight, men jeg syntes ikke den var holdbar for kroppen hennes (om man planter frambeina dypt på feltet, roterer kroppen rundt dem og lander på bakken vendt motsatt vei får man en voldsom rotasjon i skuldrene som jeg ikke likte). De slake svingene ble preget av noe av det samme; hun har kroppskontroll og styrke nok til å svinge rundt framparten sin, og synes bakbena er overflødig i mange sammenhenger. Særlig når man ikke skal sparke fra og akselerere fremover.

I denne filmen har jeg klippet ut tre bakbensløft, alle på vei mot hoppehinder i sving. De skjer i samlede steg, hvor hun legger vekten på det indre benet i svingen og teknisk sett ikke har bruk for det ytre:

Det fungerer bare ikke så bra å gjøre feltene sånn. Sløyfer man det siste bakbenet blir treffet høyere enn det skulle vært. Ofte er det siste bakben som gjør at det i det hele tatt blir et treff. Men det var akkurat sånn hun ville gjøre de slake svingene. Vekt på indre bakben, det andre i luften. Ekstremt vanskelig å se i full hastighet, og dermed ble det også belønt alt for mange ganger før jeg lærte meg å se det.

For å gjøre resten av historien kort, har vi ikke trent så veldig mye RC det siste året. Verken jeg eller Smiley har feiltoleransen som skal til for å ha lyst til å gå ut og trene på noe vi synes er skikkelig, skikkelig vanskelig. Det ender ofte med at vi sitter på bakken og gir hverandre en stor klem i stedet for å leke og juble…

Når vi har trent, har vi trent på to ting:

  1. Tighte svinger på target med kriterier om begge bakben inne på targeten. Det har vært en eviglang prosess, men etter et års ujevn trening ser jeg faktisk stor fremgang!

2. Feelgood-økter med rette linjer og jackpot for høye treff. Det siste er ganske bakvendt, men hun har hatt tendens til å treffe alt for lavt (ett eller begge bakben på bakken) og miste balansen i første steg etter bommen, så jeg vil formidle til henne at begge bakben på feltet er bra det også!

Her mangler det egentlig et punkt 3. Hva med de slake svingene, liksom? Man taper tross alt ikke spesielt mye på å bruke stoppfelt i tighte svinger, mens de slake svingene er mye viktigere å få til. Så hva har vi gjort med de slake svingene? Det har vi rett og slett ikke våget å trene noe særlig på. Der gir det ikke mening med kriterium om begge bakben (siden det kriteriet favoriserer samling), og vi fikk frem masse bakbensløft. Men nå! Nå!

Endelig har jeg våget å prøve igjen. Med en tanke jeg har med meg fra hoppteknikk-treingen, om å starte økten i komfortsonen, gradvis utfordre litt, og så ta hunden direkte tilbake i komfortsonen og la den kjenne hvordan det oppleves å gjøre riktig igjen hvis den har latt seg vippe av pinnen av en utfordring.

Et typisk oppsett i det siste har vært basert på markeringer (streker i grusen, halsbånd på bakken, vannflasker, kjegler – man tar det man har!) som markerer punkter 10 meter fra bommen. Den midterste i rett linje, og så punkter ut fra dette, egentlig akkurat sånn som jeg bygger hoppteknikk-øvelser (men det er en annen historie, hvis du vil gå hoppteknikk-kurs for meg har du forresten sjansen fra 6. februar!):

Endelig får jeg Smiley til å løpe avslappet uten å samle seg selv om vi trener slake svinger! Det er vanskelig å si akkurat hva som har forårsaket mirakelet, men vi fokuserer på å nyte det 😀

I går våget jeg til og med å trene pusher. Altså at jeg står i yttersving, og beveger meg på tvers av hennes linje mens hun er på bommen. Det pleier å gjøre at hundene korter inn steget sitt (det står tross alt noen i veien!), og det gjorde Smiley også. Men ingen bakbensløft! Og flere fine, dype treff! Her er en nedklippet versjon av treningsøkten vår:

Nå er det gøy å trene RC-svinger! Jeg tror kanskje at jeg til og med skal ta en tur til hallen i kveld igjen. Tenk, det. Jeg som ikke har villet gå i nærheten av en bom på over et år…

Midtvinterkonkurranser

Kongsvinger, Kløfta, Bø og Haslemoen – Smiley vant og Mynt har tatt sin første sløyfe!

I romjula tok vi campingvognen til Kongsvinger for å konkurrere. Det ble fire løp på Smiley lørdag, fire løp med Mynt søndag, og et bonusløp på Kløfta for Mynt. Vi visste ikke at Sigurd kom til å være skadet og ikke kunne løpe på mange måneder da vi meldte på disse stevnene, så det ble til å stryke seg fra ganske mange av løpene når ikke én handler kan være på to stevner samtidig!

Mynt får jo ikke løpe felthinder i konkurranse enda, så halvparten av løpene hennes blir bare treningsløp med noen få hinder og leke i hånden.

Høydepunktet for min del var å vinne lørdagens første A3-løp med Smiley:

Vi lar oss stadig overraske over hvilke tider hun klarer å sette og hvilke fantastiske hunder hun klarer å slå. Den lille enhjørningen er on fire! “Som vanlig” var det Kurt Ove Steinset som dømte, så vi kunne ikke ta noe cert denne gangen heller. Jeg får snart begynne å løpe feilfritt for noen andre dommere, så vi kan tuske til oss den championatsløyfen vi mangler 😉

Read More

Kveldskurs: banehandling b (FULLT)

Kveldskurs med handlingstema!  Vi starter kl 18 og holder på til ca kl 21.

Vi kan jobbe med alt fra helhetlig banehandling (effektiv briefing, huske baner, holde fokus) til små og avanserte detaljer (hvilke bytter passer hvor, hvordan bevege deg effektivt så du rekker mer, hvilke valg gjør akkurat din hund raskest) – alt ettersom hva du og din hund har bruk for og lyst til. Vi tar utgangspunkt i en ny bane for hver kveld. Banene kommer til å inneholde alle hindertyper (unntatt møne) men det er ikke nødvendig at hunden kan alle hindrene enda for å kunne delta. Minimumsalder for hund: 12 mnd. Minimum forkunnskaper: hopp og tunneler.

Pris: 1500 kr (seks kvelder)

Start 20. mai. Seks onsdagskvelder.

Påmelding (bindende, førstemann til mølla): Fullt. Du kan sette seg på venteliste ved å sende mail til ingerid.klaveness@gmail.com.

Kveldskurs: banehandling a (FULLT)

32b6e431159e600bfd04d258a29b022d

Kveldskurs med handlingstema!  Vi starter kl 18 og holder på til ca kl 21.

Vi kan jobbe med alt fra helhetlig banehandling (effektiv briefing, huske baner, holde fokus) til små og avanserte detaljer (hvilke bytter passer hvor, hvordan bevege deg effektivt så du rekker mer, hvilke valg gjør akkurat din hund raskest) – alt ettersom hva du og din hund har bruk for og lyst til. Vi tar utgangspunkt i en ny bane for hver kveld. Banene kommer til å inneholde alle hindertyper (unntatt møne) men det er ikke nødvendig at hunden kan alle hindrene enda for å kunne delta. Minimumsalder for hund: 12 mnd. Minimum forkunnskaper: hopp og tunneler.

Pris: 990 kr (fire kvelder)

Start 8. april, fire onsdagskvelder, med forbehold om vår og grønt gress! Endelig beslutning om kursstart tas 1. april, faktura blir ikke sendt ut før dette.

Påmelding (bindende, førstemann til mølla): Kurset er fullt, du kan sette deg på venteliste ved å sende mail til ingerid.klaveness@gmail.com