Ingerid

Ingerid (med E) Margrete (uten H) Rodskier (som er vanskelig nok i seg selv) og Klaveness (med to S’er) – for å gjøre det komplett.

Bor sammen med Sigurd og hundene i et lite hus mellom jordene og skogkanten, på Emmerød like utenfor Tønsberg. Her trives vi godt!

Jeg er oppvokst mest i Østfold, men har flyttet ganske mye rundt og føler meg ærlig talt mest hjemme her på Emmerød. Jeg har spilt cello siden jeg var et lite knøtt, og alltid hatt den ene foten i en seilbåt. Seilbåt har vi enda – mest for den totale avkoblingen i en helt annerledes ferieform. Før jeg måtte legge studiene på hylla på grunn av sykdom jobbet jeg som journalist og studerte naturforvaltning, miljøproblematikk og etologi.

Agility er sporten min fordi det gir meg den ultimate kombinasjonen mellom jakten på flytsonen, action, nerdete trening og samarbeid med et individ på fire ben.

Sammen med hundene mine har jeg fått oppleve mange mesterskap, opp- og nedturer. Jeg har fått delta i både NM, Nordisk, European Open, World Agility Open, og FCI’s agility-VM (AWC). De største minnene jeg har fra agilitybanen handler mer om jakten på flytsonen, det å gi alt man har og litt til, stole på hunden, stole på treningen, og kaste seg ut i utfordringer som kanskje er akkurat litt for vanskelige. Her er det magi å hente!

Reisen i agilityverden har også tatt meg til å bli agilitydommer. Selv om småbarnslivet ikke strekker til å bruke veldig mange helger på dømming per år (særlig med tanke på de utallige timene som går med til banedesign i forkant av et dommeroppdrag), er dette et nytt og interessant tilskudd til hobbyen som jeg setter pris på. Som dommer er det helt nye ting å lære og tenke på, og jeg er opptatt av at banedesign setter premissene for sporten på mange måter – både for hunder og handlere. Godt banedesign er ikke så enkelt som det kan virke, så her er det mye å lære og utvikle.

Jeg er opptatt av at treningen skal være konstruktiv og morsom. Hvis verken vi eller hunden har det gøy – hvorfor skal vi drive med det da? Jeg er selverklært agilitynerd, er glad i å analysere, forstå og forbedre. Jeg deler komplekse adferder inn i små elementer – både for hund og for handler. Det er i kommunikasjonen hund og handler imellom at magien ligger – og klar kommunikasjon kan man bare oppnå om man er gjennomtenkt, detaljert og likevel helhetlig.

Agility er først og fremst hobbyen min, men over tid finner jeg meg selv stadig oftere som instruktør. Som instruktør drømmer jeg om at hver elev skal være på det beste kurset de noen gang har opplevd, samtidig som jeg setter hundenes forståelse, ve og vel høyt. Jeg ønsker å være en engasjert instruktør som gir av meg selv, som leter etter svaret på ditt spørsmål selv om jeg ikke har det enda. Jeg liker aller best å jobbe med elever som har lyst til å tenke gjennom detaljene, trene grundig og oppnå et strålende resultat. Men man vet ikke alltid hvor det er man vil, og vi har alle vært nybegynnere en gang! Jeg skal være den første til å si at jeg ikke ante at agility ville bli en livsstil jeg brant for, den gangen jeg hadde lyst til å prøve “sånn der agility” med lundehunden som først og fremst var tiltenkt å være turkamerat.

Jeg forsøker å forstå adferd og hundetrening i et bredt perspektiv. I tillegg til agility har jeg lært meg en del om lydighet, spesialsøk, gjeterhunder, jakt og spor. Jeg tok noen etologifag da jeg var student, og leser det jeg kommer over av bøker og artikler om adferd og læring. Jeg er nerd – og stolt av det!