Kuling

Kuling er en stor gutt med et lite ego. Han er redd for både det ene og det andre, men finner trygghet og trøst i menneskene sine. Sagt med kjærlighet var han nok egentlig aldri noe agilitytalent, rolig og forsiktig men med et stort stress han hadde vanskelig for å kontrollere. Vi har utviklet oss sammen, lært mye, og nådd store høyder!

Kuling er det kjære barnet med de mange kallenavnene. Vi kan nevne noen få i fleng: Lu, Lusik, Luskinarik, Nariks, Narefare, Miskimusk, Muskinar, Misken, Phlusken, Phlu, og så videre. Han er også en ganske krevende hund, den eneste hunden som i fullt alvor har bitt meg flere ganger. Han har mye stress, mye frykt, men også mye kjærlighet i seg. En komplisert kombinasjon.

Sammen har jeg og Kuling fått oppleve mange små og store agilitystevner, med de oppturer og nederlag som følger med på reisen. Vi har tatt individuell sjetteplass og lagbronse på NM, og representert Norge på de mesterskapene som er: Nordisk, FCI-VM, WAO og EO. Vår største triumf hittil i karrieren var World Agility Open Championships 2016, med fjerdeplass individuelt i Pentathlon, og veldig veldig nært til gullet i Games.

Det å stå i slusen på et mesterskap med fokus på den rette gleden og se stjernene som tindrer i Kulings øyne når han hører jubelen, det kan få meg rørt til tårer nesten når som helst. Det å finne flyten, der hvor hund og handler er ett team med én tanke, ikke lenger to individer som forsøker å kommunisere, det er det målet vi egentlig jobber for. Sammen kan vi to være dynamitt – og resultater er bare tall!